Lytt til ungdommen. De ønsker seg trygge og spennende møteplasser.

Av
DEL

MeningerDet er mange grunner til å lytte til ungdommen ved dette valget. I byggingen av ny kommune har ungdomsrådene gitt noen gode råd til den nye kommunen som Fagforbundet støtter.

Vi hører ofte at de unge ikke har så stor makt som de hadde den gangen AUF og Unge Høyre hadde så mange medlemmer at de knapt greide å telle dem. Nei, ikke hvis vi måler antallet representanter i kommunestyrer og formannskap, men det er ikke dit de unge søker makt. De gjør det på andre måter, som i klimasaken, for eksempel.

Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg (født 2003) gidder for eksempel ikke engang møte verdens antatt mektigste mann, USAs president. For, som hun sier, å møte Donald Trump (født 1946) er bortkastet tid. Det samme kunne sikkert bli sagt om mange mektige menn i dress og slips.

Det sier mye om at mange unge er bevisste på hvilke kamper som er viktige å kjempe, og at de vil påvirke der det er mulig å påvirke. Lokalt i byggingen av Nye Drammen trenger også ungdommen til å bygge den nye kommunen gjennom deltakelse i lokalpolitiske råd og utvalg, og gjennom å bidra gjennom fagforeninger.

Når vi nå skal bygge en ny kommune, har de unge gitt noen gode råd på veien. Det har de gjort til Fellesnemnda for den nye kommunen, både gjennom dialogmøter og gjennom ungdomsrådene. De unge i kommunen har både gitt gode råd om hvordan de skal sikre sin representasjon i folkevalgte organer, inklusive de nye nærutvalgene, men de har også laget en ønskeliste for den nye kommunen.

I denne ønskelista fremkommer det for eksempel ønsker om egne samlingssteder i alle de ti nye kommunedelene. De vil ha møtesteder for ungdommer fra 13 til 15 år, altså de yngste. Og de ønsker seg samlingsstedet for unge i alderen 15–17 som er åpne utover kvelden. Her kan det være aktiviteter som biljard, bordtennis og kurser i eksempelvis barrista, for å skaffe seg kompetanse og erfaring som kan komme til nytte både privat og i arbeidslivet.

Ungdommen ønsker at disse møteplassene skal overvåkes av voksne, aller helst unge voksne ungdomsarbeidere.

For oss som har levd noen år, er dette noe vi kan nikke gjenkjennende til. Dette minner jo om 1970-tallets ungdomsklubber. Den kom som en følge av utrygge ungdomsmiljøer, der mange unge ble rekruttert til tunge rusmiljøer. For unge mennesker var narkotika var samfunnsfiende nummer én på 1970-tallet.

I dag er fortsatt narkotika et betydelig samfunnsproblem. I tillegg ser vi rekruttering til usunne miljøer, til kriminalitet, til radikalisering og ikke minst til høyreekstreme, lukkede grupper. Vi ser også at mange finner dårlige bekjentskaper på Internett.

Fagforbundet er opptatt av at de unge skal oppleve trygg oppvekst i den unge kommunen, i trygge rammer. De gamle ungdomsklubbene ble avviklet utover på 1980-tallet, men det kan være grunn til å reise spørsmålet om ikke de unge igjen trenger møteplasser i trygge omgivelser. Interessant er det at dette ønsket ikke kommer fra voksne som vil ha kontroll med sine håpefulle, men fra ungdommen selv.

Vi har jo noen slike møteplasser for unge i dag. G60 er et slikt tilbud i Drammen, og i Mjøndalen fins Down Under. Dette er gode tilbud, men de unge vil altså ha mer og flere tilbud. Ungdommen selv peker på muligheten for å bedrive hobbyaktiviteter, ikke bare musikk. Og et sted der det serveres rimelig mat og drikke.

Disse innspillene støttes av Fagforbundet. Det er flott at ungdom engasjerer seg på ulikt vis, men samtidig er det et tap for demokratiet når ungdom i så liten grad engasjerer seg aktivt i politiske partier. En utfordring med dette er at det er særlig den mest ressurssterke ungdommen som blir aktive i ulike organisasjoner, mens et flertall av ungdommen passiviseres.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags