Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi nærmer oss juni og Pride-måneden står for døren. Jeg er stolt over å bo i en kommune som Drammen, som har tatt et så aktivt steg for å markere Pride ved å få alle skoler og barnehager til å heise Pride-flagget.
Kommunen jobber også tydelig mot det mål å øke inkludering og mangfold, i kommunen generelt og i skolen spesielt. Dette har skapt stor debatt om skolens ansvar i å spre budskapet til Pride som omtales som av Ole Christian Vedvik som en «ideologi for den aktivistiske kjønns- og seksualpolitikken», i Drammens Tidende.
Vi i Drammen Pride mener denne politisk vedtatte kampanjen om mer LHBT-rettet fokus i skolen er viktigere enn noen gang. PST har nylig kommet med en alvorlig vurdering av terrortrusselen spesielt rettet mot Pride-arrangementer etter terroraksjonen under Pride i Oslo i fjor. Og levekårsundersøkelsen fra 2022 viser at LHBTQI+-personer har betydelig dårligere levekår enn resten av befolkningen, der transpersoner og spesielt ikkebinære er de som kommer aller dårligst ut.
Bare fordi noen ikke er enige i budskapet til Pride gjør ikke det budskapet mindre viktig for dem det gjelder.
Les også
Skolens markering av mangfold og inkludering bør kalles noe annet enn Pride
Prides budskap handler om å vise at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av seksuell legning, kjønnsidentitet, funksjonshemning eller andre marginaliseringer. I et samfunn der den hvite cis heterofile normen fortsatt står sterkt, inviterer Pride til et fellesskap, et språk og en kunnskap til å forstå seg selv på flere måter enn den vi møter andre steder i samfunnet. Drammen Pride mener at alle mennesker skal ha like rettigheter, plikter og beskyttelse i tråd med menneskerettighetene. Dette inkluderer barns rettigheter til å bli hørt og tatt hensyn til (https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/barnekonvensjonen).
Når personer som selv ikke tviler på om sin egen kjønnsidentitet samsvarer med den de fikk tildelt ved fødselen debatterer hvorvidt de er enig eller uenig i kjønnsmangfold, fratar de andre retten til selvbestemmelse om egen identitet. De fratar binære og ikke-binære transpersoner sin rett til å bli hørt og tatt hensyn til ved å argumentere for at opplæring i kjønnsmangfold gjør kjønnsrollene trangere. Hvis noe, så åpner opplæring i kjønnsmangfold opp enda flere måter å være kvinne, mann og andre kjønn på. Det åpner opp for flere måter å forstå femininitet, maskulinitet, kropp og identitet på, som igjen vil bidra til større mangfold, aksept og inkludering også i resten av befolkningen.
Forskning viser at barn helt ned til småbarnsalderen har stor forståelse for egen identitet og at opplevelser i tidlig barndom påvirker dem i lang tid godt inn i voksen alder. Et trygt rom til utforskning kan øke selvtillit og motstandsdyktighet mot psykiske plager og negative opplevelser senere i livet, mens tidlige traumatiske opplevelser, som mobbing, diskriminering og ekskludering kan ha langsiktige negative konsekvenser.
Les også
Pappa med monopol på toleranse
Et samfunn som fortsatt presser på cis-heteronormative verdier er et utrygt sted for barn å utforske sin identitet. LHBTQI+ -personer lever i konstant press på å forsvare egen identitet og tilpasse seg for ikke å møte mobbing, vold og hatefulle ytringer. Det er derfor desto viktigere at skolen tar ansvar for å skape disse trygge rommene. På denne måten kan vi også skape fremtidige, trygge og sunne voksne. Kunnskap om mangfold innen seksualitet, kjønn og identitet er med på å bidra til denne utviklingen.
De som debatterer verdien av å snakke med barn om kjønnsmangfold er utelukkende personer som selv ikke betviler at deres egen kjønnsidentitet stemmer overens med den de ble registrert som da de ble født. Siden samfunnet aldri har stilt spørsmål ved deres opplevde bilde av seg selv, har ikke de en automatisk forståelse av hvor skadelig det kan være å bli nektet kunnskap om sin egen identitet.
Les også
Hva mener helsesykepleieren med toleranse?
Det er fullt forståelig at det kan være vanskelig å sette seg inn i hvordan andre ikke er fortrolige i det kjønnsbildet man blir født inn i, og det er nettopp derfor vi trenger Pride. På den måten hjelper vi både LHBT-personer og andre å bedre forstå, akseptere og støtte alle som møter motstand mot egen identitet ellers i samfunnet. Inkludering er noe vi må aktivt jobbe for å oppnå, mens ekskludering skjer helt av seg selv i det ubevisste.