Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er rørende å lese om fylkesråd for utdanning og kompetanse i Viken, Siv Henriette Jacobsen (Ap) sin omtanke for fylkeskommunens valgfrihet i valg av inntaksmodell til videregående skole.
Jeg skulle ønske hun hadde like mye omtanke for elevenes valgfrihet i inntaket til videregående skole.
Jacobsen går så langt i å si at regjeringens forslag til fritt skolevalg i alle fylker er å overkjøre fylkene. Tvert imot. Nå sikrer regjeringen at fylkene ikke overkjører elevene. Lokaldemokratiet flyttes ned på lavest mulig nivå, der man kan ta avgjørelser på sine egne vegne.
Det er heller ikke slik at Jacobsens nærskoleprinsipp er en nærskolegaranti. Drammens Tidende har tidligere i år skrevet på lederplass at det er flere elever enn det er elevplasser på fylkets videregående skoler i Drammen.Dermed blir det helt feil når Jacobsen sier at fritt skolevalg «undergraver elevenes rett til å gå på nærskolen». Den retten har aldri elevene i Drammen hatt.
Fritt skolevalg gir eleven både retten til å velge nærskolen sin, men også å velge seg vekk fra nærskolen. Hvis man ønsker å gå på en annen skole enn nærskolen, enten for å starte i et nytt miljø eller for å starte på en skole med et spennende fagmiljø, så er det bare bra.
Hvis man ikke får førstevalget sitt, kan man i det minste velge andre- og tredjevalget sitt, selv med fritt skolevalg. Det kan man ikke med nærskoleprinsippet.
Samtidig mener Jacobsen at nærskoleprinsippet er et viktig tiltak for at elever skal kunne fullføre og bestå videregående. Problemet hennes er at det ikke er noen sammenheng mellom nærskoleprinsippet og antallet elever som fullfører videregående, tvert imot! Om vi ser på SSBs statistikk, kan vi se at gamle Akershus og gamle Sogn og Fjordane fylker begge lå i toppsjiktet når det kom til fullføring av videregående. Fellesnevneren der er at både Akershus og Sogn og Fjordane hadde fritt skolevalg.
Regjeringens forslag til fritt skolevalg hindrer heller ikke fylket i å innføre former for garantier som kan sikre elevene fra lange reiseveier.
Jacobsen påstår også at det bare er de elevene med sterkest karakterer som kan velge med fritt skolevalg. Det stemmer ikke. Vi hadde fritt skolevalg i Buskerud. Da fikk ni av ti elever førstevalget sitt. Så kan man stille spørsmål om hvilke faktorer i tildeling av skoleplass som er de mest rettferdige. Med nærskoleprinsippet er det postnummeret som er avgjør. Med fritt skolevalg har også karakterene noe å si. Og med tanke på at ingen kan garanteres en skoleplass med Jacobsens nærskoleprinsipp, er det mer rettferdig at karakterer avgjør fremfor postnummeret. Man kan i det minste påvirke karakterene sine.
Så lenge det ikke er nok skoleplasser til alle elever, bør man få lov til å påvirke faktorer som avgjør om man kommer inn eller ikke. Det gjør man via karakterer i fritt skolevalg.
Debatten om fritt skolevalg viser et grunnleggende skille mellom partiene. Det er de som vil at fylket skal bestemme på elevenes vegne, og det er de som vil at elevene selv skal bestemme over egen utdanning.
Les også:
Skoleinntak med bismak i Viken. Spørsmålet er om det blir så mye bedre neste år
Elever med dårligere snitt havnet foran i køen: – Burde vært stikk motsatt
