I år skyter jeg opp fyrverkeri, det gjør jeg i grunn hvert år. Valg bør forsvares, så her kommer min forsvarstale.

Jeg er hundeier og min forrige hund var ekstremt redd for fyrverkeri. Jeg kjenner derfor de negative virkningene som det snakkes om. Jeg er opptatt av dyreliv, klima og miljø og jeg sympatiserer derfor sterkt med argumentene imot fyrverkeri.

Likevel mener jeg argumentene for fyrverkeri veier sterkere enn argumentene mot. Og argumentene? De er: Pang, svisj, pip, farge og slutt! Et smell og et lysshow som koster penger, som ikke kan rasjonaliseres, men som er verdt det likevel.

Fyrverkeri har mange tusenår gamle tradisjoner. Og i den vestlige verden mange hundre år. Händel skrev «music for the royal fireworks» og konger, herskere og rike krøsuser imponerte bermen med fyrverkeri. Fyrverkeri snakker til kroppen, til følelsene og til en umiddelbar opplevelse av estetikk.

Det finnes ikke noe mer fantastisk og «ut-av-kroppen-opplevelse» som et mektig og velkomponert fyrverkeri. Det er like kortvarig og meningsløst som livet selv. En perfekt markering av at nok et år er slutt.

Som kunstner vet jeg at mennesket trenger det umiddelbare og tilsynelatende meningsløse. Fyrverkeri må selvfølgelig veies opp mot det negative og fasiten er ikke enkel. Men det er en farlig ferd å rasjonalisere absolutt alt. Alt trengs ikke begrunnes rasjonelt. Da bør vi hverken ha ribbe eller pinnekjøtt til jul, alkohol, tivioli, kunst eller kultur.

Altfor mange mennesker er på den galeien for tiden, hvor absolutt alt skal ha en moralsk forankring. Vi trenger også fest. Vi har tradisjoner og kultur fordi de gir oss noe. Samhold, følelsesmessige opplevelser og noe som er større enn oss selv.

Jeg skulle ønske vi kunne hatt kommunale og statlige fyrverkerier. Da kunne man hatt færre utskytingssteder og høyere kvalitet på det som skytes opp. Dette hadde gjort skadene på dyrelivet og angsten hos kjæledyrene mye mindre. For problemet for min hund er ikke nødvendigvis den halvtimen lysshowet varer. Det er at folk skyter opp fyrverkeri i tide og utide flere døgn før og etter den magiske halvtimen. Slutt med det!

Vi kan leve med en halvtime med fyrverkeri i året. Mang en nyttårsaften har vi sittet rundt et bord og spist mat hvor verten stolt forteller at han/hun ikke kjøper fyrverkeri. Hvor dumt og meningsløst det er. Hvor skadelig det er og hvor mye bedre det ville vært om vi hadde sendt pengene til Afrika. Noe verten neppe har gjort.

Når klokken slår 12 skal alle ut og se på fyrverkeriet. Og det er den polske håndverkernaboen som har tjent litt ekstra i år som står for showet. Snylterne, ofte akademikere med de rette meningene, står og nyter på avstand.

Det hadde blitt stusselig uten. Det tror jeg vi alle er enige om. Jeg bidrar alltid litt til fyrverkeridugnaden, jeg vil ikke at naboene mine skal betale hele gildet alene. Jeg er oppvokst et sted uten kommunalt fyrverkeri og med litt tåke på nyttårsaften ble hele greia en begredelig greie uten egne raketter.

Så skyt opp ditt fyrverkeri. Ansvarlig, nyt det meningsløse i pang, svisj, pip, farge, slutt og vær en ansvarlig samfunnsborger resten av året.

Godt nyttår!