Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Flyktninger er ikke bare en prosent du kan regne på. En kvote som skal oppskaleres eller nedskaleres.
Flyktninger er ikke bare tall. Flyktninger er ikke bare et tema under debatten klokken ni i kveld. En meningsmåling du kan stemme ja eller nei på.
Flyktninger er ikke bare et punkt på agendaen.
Vi glemmer at når vi snakker om flyktninger, så snakker vi om mennesker.
Min pappa er en flyktning. Min pappa flyktet fra krig da han var 18 år.
Helt alene.
Han var like gammel som meg. Han hadde også klassekamerater, bestevenner og kjærester akkurat som meg. Han hadde også irriterende småsøsken, storesøsken han så opp til og en mamma og pappa han var veldig glad i.
Akkurat som meg.
Og alle de måtte han forlate. Uten å vite om han noen gang kom til å se dem igjen.
Han ankom Norge, tomhendt, men med stor bagasje. Og trodde at han endelig var trygg.
Bare noen måneder etter at han ankom Norge, ble han angrepet av en gruppe menn som mente at han var en trussel mot landet deres. De var bevæpnet med kniv alle mann og skulle drepe pappaen min.
Min pappa. Min pappa som satt oppe utallige netter for å lære norske gloser. Som hev seg etter bøker og kunnskap om hans nye hjem. Som var aktiv i frivillige organisasjoner og ville så gjerne hjelpe andre.
Han var en trussel mot Norge.
Det var et mirakel at han kom unna med livet i behold. Men minnet av den dagen forble, sammen med følelsen av å ikke være velkommen.
Ifølge SSB er oppfatningen om at innvandring bidrar til å øke kriminaliteten i samfunnet, mer utbredt i Norge enn i mange andre europeiske land. Fire av ti mener at innvandrere utgjør en kilde til utrygghet.
Merk deg at denne statistikken ikke handler om hvorvidt innvandrere øker kriminaliteten i samfunnet, eller om de utgjør en kilde til utrygghet. Denne statistikken handler om hvordan vi som et samfunn ser på våre medborgere.
I 2019 bestilte Fremskrittspartiet statistikk som skulle vise hvor mye kriminalitet innvandrere begår.
Ikke nok med det, de ville også dele opp hvor mye kriminalitet de begikk ut fra hvilket land de kom fra. Dette bidro til mer fordommer mot en ellers sårbar gruppe. En slik kategorisering av mennesker bidrar til en ubetydelig debatt.
Skal den norske flyktning- og integreringsdebatten handle om hvilke land flest kriminelle kommer fra, og hvorvidt de da tar med seg en ukultur.
Eller skal den norske flyktning- og integreringsdebatten handle om hvordan vi best mulig skal sikre en god og verdig integrering?
Under debatter er det mange som stiller spørsmål om hvorfor mange flyktninger har smarttelefoner, fine klær, snakker godt engelsk og har utdanning. Flyktningene blir framstilt som lykkejegere. De blir framstilt som om de ikke fortjener eller burde fått opphold i Norge. Bare fordi de har materialistiske verdier.
Da må vi huske på at det ikke er noen smarttelefoner eller fine klær som kan beskytte deg mot bomber og granater. En god utdannelse beskytter deg heller ikke imot krig.
De som søker om asyl, søker om beskyttelse. Beskyttelse mot krig, mot forfølgelse, mot umenneskelig behandling.
Selve flyktningdebatten i Norge blir mer og mer polarisert. Det er mye fremmedfrykt.
Vi må ta grep.
Passe på hvordan vi ordlegger oss når vi snakker om flyktninger. Flyktninger er ikke bare en prosent. Flyktninger er ikke bare en belastning på statsbudsjettet.
Det er vårt ansvar som en nasjon, som et land, som et folk å ta imot mennesker i nød. Men da er det viktig at når de først kommer hit, at vi tar dem imot på en verdig måte.
Den polariserte flyktningdebatten og holdningene blant politikere speiler seg i befolkningen. Får mennesker til å tenke og handle slik de mennene som angrep min pappa.
Vi må huske at når vi snakker om flyktninger så snakker vi om mennesker.
PS! Adea Alimehaj vant med denne talen Ta ordet-konkurransen ved Drammen videregående og går dermed videre til den nasjonale finalen i Bergen i slutten av november.
Les også:
Lærer Stine satte elevene sine i gang med å skrive: – Mange gubber som dominerer debattene
Full klinsj og bitende ironi: – Et elegant eksempel på norsk nestekjærlighet
