Minneord til Kjetil Ulrichsen

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Kjetil.

En sjelden gang krysser man veier med mennesker som tørr å være akkurat den de er. Kjetil var en slik person. Og det er noe svært beundringsverdig ved det. Å kunne entre et rom, og være trygg nok på seg selv til å være akkurat det, seg selv. Og i dette rommet var du ikke redd for å ta plass, og du ble ofte viet oppmerksomhet i kraft av din store personlighet. En personlighet som har fått mange til å delta i utallige diskusjoner, muligens irritert noen, men mest av alt fått andre til å føle seg vel, lettet på stemningen og gjort det umulig å ikke smile og le. Mye.

For akkurat det var du god på, det var aldri et kjedelig øyeblikk med deg rundt. Det var alltid noen morsomheter på gang, ofte i form av practical jokes eller spøkefulle gaver. Det ble også villig delt gode historier, ofte til høy og smittende latter fra deg selv. En sånn type latter som du ikke kan la vær å like, for den var så inderlig og ektefølt.

I beskrivelsen av deg er det gjerne noen ord som går igjen: snill, sta, barnlig, morsom, lojal, dedikert, hardtarbeidende, fotballgal, musikkelskende og en mann med et utrolig stort hjerte.

Du betydde mye for mange, noe som blir ekstra tydelig i disse tider. De utallige hilsningene familien din har fått de siste dagene vitner om det. Og det som betydde mest for deg, var familien din og dine venner. Du var en dedikert pappa som fra første stund gikk helhjertet inn i den rollen, for å gi barna dine det alt det beste.

Tilbake står mange mennesker som synes din tidlige bortgang er så alt for vond og urettferdig. Men vi skal prøve så godt vi kan å ikke kun fokusere på den dagen du gikk bort, men også feire det livet du levde. For er det en som fortjener å feires så er det jo akkurat deg, du var en fest i deg selv.

Lisell

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken