Bjørn Kåre Vassengen til minne

TIL MINNE: Bjørn Kåre Vassengen døde 31. august.

TIL MINNE: Bjørn Kåre Vassengen døde 31. august.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MINNEORD  (Eikerbladet) En helt spesiell person og et sjeldent godt menneske forlot oss ved foten av sitt kongerike Holtefjell lørdag 31. august.
Bjørn Kåre Vassengen – signaturen Bjørn V, Holtefjellkongen er borte.
Han valgte det selv. Depresjoner og angst ble for tunge å bære til slutt.

En del av oss visste at han slet. Det er likevel vanskelig for hans mange venner og turkamerater å forstå at det kunne bli så bunnsvart for en kar som spredte så mye glede og positivitet rundt seg. Og som vi ga gode tilbakemeldinger for nettopp det. Denne viljen og gleden ved å glede andre var jo nettopp det som var årsaken til at Bjørn var en kjent og kjær person i Eikerbygdene.
Under signaturen Bjørn V. hadde han i lokalpressen i årevis spredt små perler av historier fra Holtefjellturer, barndomserindringer fra Bingen, dikt av Hans Børli med flere, referater fra lokale arrangementer og ikke minst positive oppmuntringer til lokalfotballen generelt og sitt kjære Strømsgodset spesielt.

Mange har opplevd fine turer med Bjørn både til Holtefjell og andre steder. Alltid sørget han for at svartkjelen med kaffe var i sving. Bjørn delte alltid villig av sine store kunnskaper om både natur og idrett. Alltid hadde han avisutklipp og bilder med på turene. Det kunne være fra gamle SIF-bragder og fra MIF-bragder, annen idrett, dikt, egne avisartikler og annet lokalstoff.
Det var aldri kjedelig på tur med Bjørn.

Det er mye man kunne ha sagt om Bjørn. Men noe bør nevnes spesielt;

Hans omtanke for de svakeste. Han gikk aldri forbi en tigger uten å legge en slant i koppen. Og jeg tror ikke han skulket en eneste dugnad for Kiwanis. Han var også opptatt av uberørt natur som et felles gode. Ingen skulle få tukle med den for egen vinnings skyld, spesielt ikke på Holtefjell!

Hans kjærlighet til det enkle. Det skulle ikke være nytt, fint og flott.
Bjørn var retro fra topp til tå. Topplua var modell Toralf Engan. Anorakk og ryggsekk var type «gutta på skauen» og gummistøvlene var nedbretta som Drillos.
Ofte tenkte jeg at Bjørn burde hatt noe bedre fottøy så mye som han gikk i skauen. Men det var gjenbruk, det var Bjørn og det var sjarmerende. Også i naturen likte han det enkle. På våre turer så vi blomster i alle farger. Og Bjørn brukte fotoapparatet flittig. Men hva var det han fotograferte aller mest? Myrull! Han må ha hatt hundrevis av bilder av myrull. Grå og vanlig for de fleste kanskje.
Men ikke for Bjørn.

Men først og sist; Bjørns glede over å glede andre – spesielt når han kunne vise fram sitt kjære Holtefjell.
Jeg glemmer aldri første gang jeg kom fram til Bergtjern sammen med Bjørn. Denne åpenbaringen av et tjern, der det ligger på kanten ut mot Numedal gjorde et stort inntrykk. Jeg takket Bjørn for at han hadde vist meg dette helt spesielle tjernet. Og hans åpenbare glede over min glede er ett av mange fine minner.
En annen gang hadde vi planlagt helgetur, men værutsiktene var usikre. Da hadde Bjørn dratt ut til turområdet midt i uka med tørr ved i plastpose, slik at vi hadde til kaffebålet og for at turen skulle bli vellykket. Dette er det mange av Bjørns turkamerater som har erfart. Man må jo bare bli glad i en sånn fyr.

Mine tanker går til Bjørns samboer Anna og alle andre som var glade i Bjørn.
Han vil bli savnet av meg og mange, mange andre.

Jens H.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken