Minneord: Erik Ottesen

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Sist uke mottok vi det triste budskapet om at Erik var død. Han døde brått og uventet den 11. juni. Budskapet kom overraskende for oss som hadde vært sammen med ham, – på møte samme dag. Han døde hjemme på Skalpe gård, i driftsbygningen hvor han hadde hobbyrommet sitt, – verkstedet som hadde gitt ham så mye glede etter at han la entreprenørrollen på hylla.

Erik ble født 22. Mai 1949, som den siste i en søskenflokk på tre. Med både storesøster og storebror rundt seg, ble han fort et naturlig midtpunkt. Etter noen år i Aabys gate, flyttet familien til nybygd hus i Hans Hansens vei. Her vokste han opp og gikk på Øren skole. Somrene tilbrakte han både i Hallingdal og ikke minst på Skalpe, hvor gårdslivet virkelig vekket bonden i ham. Etter tapet av faren, som døde tidlig, ble det en tung tid. Men moren giftet seg etter hvert på nytt og Erik fikk vokse videre i trygge omgivelser. Etter videregående skole ble det foreløpig nok med teori for unge Ottesen. Han dro til sjøs hvor han fikk prøve seg på flere båter. Vel tilbake i Drammen begynte han i lære hos stefar, den kjente murmester Frøiland, hvor han etter hvert ble både svenn og murmester. Deretter ble det ingeniørutdannelse før han startet sin egen entreprenørforretning. Det var imidlertid turbulente tider, noe vi alle fikk merke som drev i byggebransjen. Erik kom seg gjennom og la på nytt grunnlag for en bedrift som i dag blomstrer i flere landsdeler. Oppdragene ble fort flere og mer omfattende, og OBAS  løser i dag store oppgaver for private, så vel som for stat, fylker og kommuner.

Med bedriften trygt overlatt til neste generasjon, syntes Erik at nok var nok. Skalpe gård ble til salgs og bonden i ham våknet på nytt. Dette krevde imidlertid landbruksskole, noe Erik gjennomførte ved siden av en krevende entreprenørjobb. Årene på Skalpe ble travle, men lystbetonte. Det har vært bygging og restaurering, dyrehold og landbruk.  Ikke minst; gården ga ramme rundt Eriks mange hobbyer. Fra ungdommen hadde han vært teknisk interessert og fikk fort grep på alt som kunne trille, – være seg sykler, motorsykler, biler og etter hvert også landbruksmaskiner. På gården innredet han verksted og haller hvor han kunne samle og sette i stand tingene. Og anlegget inneholder i dag en anselig samling  av gamle ting, med og uten motor, møysommelig restaurert av Erik.  Et helt gårdsmuseum.

Erik var en trofast foreningsmann. Som medlem av flere klubber var vi mange som fikk glede av innsatsen hans.

Til Drammens Tidende beskrev han seg selv en gang som «#8221;en enkel bøttemurer»#8221;. Lenger unna sannheten er det vanskelig å komme. Erik var en solid håndverker og en tydelig forretningsmann. Men vi som kjente ham opplevde ham helst som både beskjeden og lavmælt, – en som sjelden skrøt av private bragder. Erik var en stayer! Han gjennomførte det han satte seg fore.

Tankene våre går i dag til hele familien; til Mette som er uten sin kjære Erik, til barna, til bror og søster og ikke minst de fire  barnebarna som har mistet en tålmodig bestefar.

Vi andre, som i dag står uten vår gode venn, får legge det triste bak oss og minnes hans milde fjes og lune vesen.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken