Minneord: Erik Fredriksen

Minneord om Erik Fredriksen

Minneord om Erik Fredriksen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

En sosial, blid, omgjengelig, ærlig og lojal kar har forlatt livet i så alt for ung alder.

DEL

Erik Fredriksen fra Åmot sovnet stille inn 26. august med sine nærmeste rundt seg, etter snaut halvannet års sykdom, bare 49 år gammel.

Vårt vennskapet ble etablert gjennom barne- og ungdomsskole. Erik var en sprudlende guttunge som alltid hadde smilet på lur og som sjelden gikk av veien for å finne på noen små – og av og til litt større – sprell.

Så vi gjorde det de fleste gutter gjør – og vi gjorde det sammen. Sparket fotball, kastet snøball, gikk på epleslang og hørte på musikk.

På fotballbanen var Erik normalt høyreback. Ikke noen stor tekniker, men med innsats og taklinger som kunne skremme vannet av de fleste. Som forsvarsspiller scoret han heller ikke ofte, men i gulnede protokoller finner vi ham som ettmålscorer i en guttekamp for Geithus mot Sokna 22. juni 1983, en kamp vi vant 7-0.

Musikk var også viktig for oss. Vi hørte på kassetter og plater, og fikk på kvelden - i heldige øyeblikk - til og med inn Radio Luxembourg på mellombølge med hjemmesnekret antenne. På festene våre - som Erik ofte sto bak - var musikken alltid i sentrum.

Gjennom ungdomsårene befestet vi et vennskap som aldri kunne forsvinne. Etterhvert som årene gikk og noen av oss flyttet på seg, var det ikke lenger bare å kaste småstein på vinduet hos hverandre. Da ble naturlig nok kontakten mindre hyppig. Men minst to ganger i året møttes vi alle fire, på vinteren for badstue, snøbad, rakfisk, spekemat, øl og dram. Og på sommeren for grilling med kjærester, ektefeller, barn og annet som hadde kommet til underveis i livet.

 Siste badstuelaget vi fikk med Erik var 19. februar i år - og til tross for sykdommen var han i storform og bidro til å gjøre det til en fantastisk trivelig kveld. 25. juni ble siste grillfesten med ham - han var mer sykdomspreget, men i strålende humør i rullestol og godt hjulpet av sin kjære Hilde.

Erik var den første i vennegjengen til å finne den han ville dele livet med. Og sjelden har noen truffet så godt på første forsøk. Erik hadde mange utfordringer i løpet av livet, som oss alle, og han kunne ikke funnet en bedre lagspiller og støtte enn Hilde, noe hun viste til fulle også gjennom hele hans sykdomsforløp og de ti ukene han tilbrakte på Lindrende Enhet ved Modumheimen. Sammen fikk de to barn, som igjen ga dem fem barnebarn.

Erik var en kjernekar som har betydd veldig mye for veldig mange. Vi i kameratgjengen er nå blitt en færre. Men vi vil alltid ha Erik med oss, også på nye badstuelag og grillsamlinger. Han var og er en av oss - den beste kamerat man kan ha.

LES FLERE MINNEORD HER

SØK I DØDSANNONSENE HER

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken