Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Med få unntak er eiendomsskatt blitt et fyord for lokalpolitikerne i Drammen.
- Høyre og Fremskrittspartiet kaller den usosial, og mener eiendomsskatt kan hindre rikfolk i å bosette seg her.
- Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet frykter velgertap og sier nei både til skatten og til forslag om å utrede hva den kan tilføre kommunekassa.
- SV er lunkne, de «brenner ikke» for den, selv om de ved fjorårets valg programfestet eiendomsskatt.
- Rødt, et av bystyrets minipartier, er eneste som klart er for.
Nærmere 90 prosent av landets kommuner, inkludert alle store byer, har i dag eiendomsskatt for næringseiendom eller privatboliger eller begge deler.
For Drammen er situasjonen alarmerende. Minst 100 millioner mangler i kommunekassa. Kommunesammenslåinger og rådhusets direktørvelde koster. Skal vi selge kommunale eiendommer som Glitre, spare inn på eldreomsorgen, skrote planlagte utbygginger, heve gebyrer, skrinlegge moderasjonsordninger eller kutte i integreringstiltak?
Forslagene er mange og mer «usosiale» enn innføring av kommunal eiendomsskatt.
Vi er nå i den underlige situasjon at regjeringspartiene struper bevilgningene til kommunene samtidig som de gjør det vanskeligere for kommunene å få egne skatteinntekter. Regelverket rundt den kommunale eiendomsskatten gjøres stadig mer komplisert og maksimal sats settes stadig ned.
I fjor var den på 0,7 prosent, i år er den 0,5 prosent og neste år blir den på 0,4 prosent. Ved en eventuell innføring kan den, det første året, kun være på 0,1 prosent. Hensikten er selvsagt: Det skal bli så dyrt å administrere skatten og så lite å hente, at vinninga vil gå opp i spinninga.
Egen bolig er et gode, og norsk boligpolitikk er sånn at det skal lønne seg å eie boligen du bor i. Derfor er skattereglene for bolig spesielt gunstige med en ligningsverdi på kun fjerdeparten – eller mindre – av antatt markedsverdi. Uansett hvor dyr bolig du har.
Om kommunen innførte eiendomsskatt og samtidig valgte bunnfradrag sånn at kun de dyreste boligene ble skattlagt, ville en bolig til 12 millioner kroner i markedsverdi, fått 12.000 kroner i eiendomsskatt det første året. Om bunnfradraget ble satt til 4.000 kroner, ville eiendomsskatten blitt krympet til 8.000 kroner. Bolig med beregnet markedsverdi på inntil fire millioner kroner – som vil omhandle de fleste boligeiere – ville ikke fått ei eneste krone i eiendomsskatt.
Vil utrede eiendomsskatt i Drammen: – Vi må få fakta på bordet
Hvor mange boliger i Drammen har en ligningstakst på over en million kroner, det vil si en markedsverdi på fire millioner kroner eller mer? Ligningstallene her burde være lette å få tak i. Om vi antar at Drammen har 10.000 boliger med en gjennomsnittsverdi på 8 millioner kroner, ville eiendomsskatten for disse boligene i det første året tilføre kommunekassa 40 millioner kroner, og – forutsatt politisk vilje – mer i de kommende år.
Hva er usosialt med dette? Det er denne enka, sier noen, som har minstepensjon, bor i den gamle gjeldfrie familieboligen som er verdt minst 10 millioner og som bare har minnene herfra å leve på. Hun har ikke råd til noe eiendomsskatt og vil bli tvunget til å flytte. Er det sånn?
Nei. Her ville bankene øyeblikkelig stilt opp og tilbudt rente- og avdragsfritt lån resten av levetiden. Enka ville hatt minst like god råd som før og fortsatt vært omgitt av sine kjære minner. Arvingene ville riktignok fått noen tusenlapper mindre, men hva så?
Alle er vi enige om at et samfunn med mindre forskjeller gir et bedre samfunn. Det fremmer vekst og utvikling, og gjør at flere kan ta del i den norske drømmen. Eiendomsskatt med bunnfradrag som tilsvarer vanlige folks gjennomsnittsbolig – sosial eiendomsskatt – er et virkemiddel til å jevne ut forskjeller, og også til å skattlegge nullskattytere i dyre boliger. Enkel kunnskap for folk flest, men ikke for byens politikerklasse.
Rådmannen har aldri sett maken: - Jeg ser ikke fram til budsjetthøsten
Monica og co. har ikke råd til å sende regningen til de svakeste
