DRAMMEN: – Søsteren min ble drept. Det har tatt fra meg alle de minnene jeg kunne ha hatt med henne. Selv om det er vondt å snakke om det som skjedde, og minnene vi kunne ha hatt, vil jeg fortelle Sissis historie. Fordi det er viktig.
Sydney Svebakk-Bøhn (11) var bare 17 måneder gammel da storesøsteren Sharidyn (14), eller «Sissi» som hun ble kalt av venner, ble drept på Utøya.
Selv husker ikke Sydney noe fra månedene hun fikk sammen med den snille og alltid blide storesøsteren. Jenta som blir beskrevet av foreldrene som en boblende bunt av lykke, men som også kunne være tankefull. En omgjengelig tenåring med stor omsorg for de to yngre søstrene sine.
Alt Sydney har er bildene av dem to sammen. Familiebildene som viser en smilende baby, ofte på fanget til storesøster.
De andre minnene Sydney har fra storesøsteren er historiene som mamma, pappa og søsteren Savannah (16) har fortalt henne.
– De forteller meg om alt det hun gjorde. Det er ganske fint å vite. Vi snakker om Sissi hele tiden, også sier de at jeg er veldig lik Sissi på min måte, sier Sydney.
Når hun trekker på smilebåndet er det som et speilbilde av storesøsteren dukker opp. Som Sharidyns, lyser også Sydneys smil opp hele rommet.
Mistet bestevennen
– For meg er det veldig annerledes å snakke om Sissi. Jeg var sju år da hun døde, og har mange minner knyttet til henne. For meg var hun bestevennen min, det hadde hun fortsatt å være dersom hun hadde vært her i dag. Selv om det var en aldersforskjell var ikke det et problem, hun tok meg likevel med på ting, som å gå en tur med meg og Sydney til butikken for å kjøpe is. Gikk vi ned til skolen hennes å møtte vennene hennes ble jeg inkludert, sier Savannah (16), den mellomste i søsterflokken.
Sammen med lillesøster Sydney går de ofte turer sammen til byen for å kjøpe godteri og is, slik de ville gjort hvis storesøsteren fortsatt var her.
Familien Svebakk-Bøhn i Drammen mistet eldstedatteren Sharidyn i terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Hun var terrorangrepets yngste offer. Bare dager før hun reiste på sin første sommerleir med AUF hadde hun fylt 14 år.
Gjennom de ti årene som har gått har det vært viktig for familien å ta vare på minnene etter dem som mistet livet. Tiden de fikk sammen med Sharidyn er et dyrebart minne som de har omfavnet med både sorg og glede.
Slik vil de minnes ofrene
Ti år etter terrorangrepet ønsker Sydney, som er det yngste etterlatte søskenet etter terrorangrepet, at vi alle skal gå sammen for å minnes de 77 som mistet livet på Utøya og i regjeringskvartalet.
– De fortjener å bli minnet om. Sissi var ikke bare et tall og et navn på et minnesmerke. Hun var en datter, en søster, en bestevenn. Minnesmerkene forteller ingenting om livene deres. Det må vi gjøre, sier Sydney.
Med papir og blyant satte hun seg tidligere i år ned og skrev håndskrevne, personlige brev til en rekke personer søsteren hadde en tilknytning til. Blant dem som har fått brev fra 11-åringen er Kongen og Kronprinsen, statsminister Erna Solberg og Alexander Rybak. Også den amerikanske presidenten Joe Biden og New Zealands statsminister Jacinda Ardern har fått håndskrevne brev fra elleve år gamle Sydney.
– I brevene skriver jeg litt om bakgrunnen vår og hvorfor jeg sender dem brevet. Også skriver jeg at jeg ønsker at de skal lage en video der de synger første vers av Barn av regnbuen, og poster det i sosiale medier og merker det med #viminnerdem, sier Sydney.
11-åringen ønsker at all oppmerksomheten rundt markeringen av tiårsdagen skal gå til de som mistet livet, og at vi alle skal gå sammen om å synge Barn av regnbuen og legge dette ut i sosiale medier.
– Det hadde vært fint om alle ville være med på å synge den sagen. Det er en fin sang som samler oss, sier Sydney.
Gjorde inntrykk på statsministeren
– Jeg får mange fine brev fra barn, men brevet fra Sydney gjorde ekstra inntrykk. Det er utrolig flott at hun har tatt initiativ til å minnes storesøsteren og alle de andre som ble drept i terrorangrepet 22. juli 2011, og jeg vil gjerne hjelpe henne med den jobben, sier statsminister Erna Solberg.
Hun har invitert Sydney og familien til Oslo litt senere i juni.
– Da ser jeg fram til å høre mer om prosjektet, og så får vi se om det kanskje blir litt sang også, sier Solberg til Drammens Tidende.
– 22. juli er en tung dag, og tiårsmarkeringen kommer til å bli tøff for mange. Samtidig håper jeg at vi klarer å ta vare på alle de gode minnene om dem som ble drept. Det kan Sydney bidra til, og det synes jeg er utrolig flott, sier Solberg.
Vil ikke at andre skal oppleve et lignende tap
Hver dag lever Sydney og familien med konsekvensene etter terrorangrepet. Ved alle høytider merker de at jenta med det varme smilet som smittet over til alle hun møtte mangler.
For at vi ti år etter terrorhendelsen fortsatt skal huske på alle dem som ble ofre for terrorangrepet, holder de to søstrene foredrag om hvordan det har vært å miste storesøsteren.
– Vi må lære av hvorfor dette skjedde, ellers kommer det til å gjenta seg. Allerede har hendelsene på sitt vis gjentatt seg fordi vi ikke klarte å lære av det første gang, sier Savannah.
Begge søstrene er overrasket over hvor lite fokus terrorangrepet 22. juli har i undervisningen på skolen.
– Ingen av skolene jeg har gått på har hatt noe fokus på 22. juli. Det har vært null fokus på det. Jeg synes det er skummelt at det ikke er noe fokus på en så stor terrorhendelse som skjedde her, mens vi lærer så mye om andre verdenskrig og andre kriger, sier Savannah.
Sydney går i 5. klasse. Hun holdt nylig et foredrag for elevene i klassen der hun fortalte hva som skjedde med søsteren Sharidyn på Utøya. Det var få av elevene i klassen hennes som hadde hørt om terrorhendelsene på Utøya og regjeringskvartalet 22. juli før hun holdt foredraget.
– Det er helt utrolig at vi ikke lærer om dette på skolen, men at vi må søke opp informasjon selv gjennom mediene og filmer. Jeg hadde foretrukket at skolebarn hadde lært om dette i et miljø der man kan stille spørsmål, som skolen er, sier Savannah.
– Jeg ønsker ikke at andre barn skal miste en søster eller bror som de er glade i. Derfor vi må være snillere mot hverandre og ikke dømme hverandre. Vi er den generasjonen som kan gjøre en forskjell, sørge for at 22. juli aldri skjer igjen. Vi kan være snillere mot hverandre, vise medfølelse for dem som ikke har det bra og strekke ut en hånd for å hjelpe dem. Si gjerne det som gjør oss mennesker like fremfor ulikhetene, vise toleranse og forståelse fremfor hat og fordømmelse. Konsekvensen er nettopp det jeg og min familie lever med hver eneste dag. Vi glemmer aldri Sissi, sier Sydney.