Monica og co. har ikke råd til å sende regningen til de svakeste

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Drammens folkevalgte har fått én hjemmelekse fra rådmann Elisabeth Enger, og det er å skaffe kommunen økonomisk handlingsrom. Dette blir den store olympiske øvelsen fremover, som Høyres gruppeleder Kristin Surlien poengterte da budsjettutsiktene ble lagt fram for kommunens folkevalgte onsdag morgen.

I klartekst betyr dette å sørge for at du sitter igjen med høyere inntekter enn kostnader, slik at du kan bruke penger på det du har aller mest lyst til, og som du har lovet velgerne. Gratis skolemat er ett eksempel. Bedre bemanning i barnehagene er et annet.

Akkurat nå kan de rødgrønne flertallspartiene se langt etter mange av sine kostbare hjertesaker. Og småbarnsforeldre må belage seg på smøre matpakker i lange tider fremover. Det politiske flertallet får heller prøve å vise fram den rødgrønne politikken gjennom ting de ikke kutter. På lengre sikt handler det om å stake ut en kurs for hvordan de skal drive kommunen de neste årene. Vise hva de vil med kommunen, og gi politikken en retning og mål, slik at det blir lettere å prioritere ressursene og for velgerne å forstå hvorfor de gjør som de gjør. Hvordan vil de for eksempel møte eldrebølgen, klimaendringene og det teknologiske skiftet? Og hvordan skal de tiltrekke seg innbyggere som bidrar mer til skattekassa?

Dette er utfordringer som alle kommuner baler med, og hvordan de løser dem vil etter hvert peke ut vinnere og tapere i det olympiske kommunemesterskapet. Å satse på velferdsteknologi, slik rådmannen hintet om onsdag morgen, vil i så fall være et tydelig retnings- og investeringsvalg. Men Drammen, som skal kutte hele 250 millioner kroner de neste fire årene, starter med et ikke ubetydelig handikap. Kommunen er dårligere stilt enn sammenlignbare kommuner rett og slett fordi vi har lavere inntekter enn de andre. Ifølge rådmannen er det heller ikke mye å hente på effektivisering fordi Drammen allerede er blant de beste i klassen, og eiendomsskatt som ville ha fått kommuneøkonomien i null med et pennestrøk, er politisk uaktuelt.

Derfor har kommunens økonomer satt opp en smørbrødliste med 78 helt konkrete og nådeløse kuttforslag, som de folkevalgte de neste ukene må velge fra. Ironisk nok viser den blant annet at kommunen kan spare 1,6 millioner kroner i året på å ikke subsidiere kantinen i rådhuset. Ikke mye, men alle monner drar. Det kan for eksempel også spares tre millioner kroner i året på å kutte sommerskolen. Eller nesten seks millioner kroner per år på å øke alle typer parkeringsavgifter. På kuttlisten står også gratis AKS og barnehageplasser til lavinntektsfamilier og det vellykkede prosjektet Ung 11, som har vært et tilbud om et ekstra skoleår etter tiende klasse til skoletrøtt ungdom.

I en kommune som allerede topper barnefattigdomsstatistikken og som scorer lavere på de fleste levekårsindikatorene enn kommunene rundt oss, vil det være ris til egen bak å kutte i tilbudene til de som trenger det mest. De fleste med et snev av sosialfaglig kompetanse vet at prisen for en slik politikk kan bli dyr og forsterke problemene kommunen allerede sliter med. Det vil også være politisk selvmord for ordfører Monica Myrvold Berg (Ap) å sende regningen til de svakeste blant oss. Det var tross alt dette hun profilerte seg på som ordførerkandidat. Men da må hun finne andre løsninger.

Kutt-menyen er servert. Bånn appetitt!

Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken