Fra papirby til serviceby

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Gjennom et helt år har «Tidsmaskinen Drammen» rullet og gått som en opptakt til det store byjubileet.

DEL

DRAMMEN: Våre lesere har i korte glimt fra år til år fått en smakebit av hvordan Drammen har utviklet seg fra å være en industriby med vekt på papirforedling, til en moderne serviceby. 50 års utviklingshistorie for et bysamfunn er speilet gjennom reportasjene.



Grunnlaget for tidsmaskinserien var Drammens Tidendes store negativ- og bildearkiv. I små konvolutter har negativer som viser gater, mennesker, bygninger og hendelser, ligget og godgjort seg i arkivene. Nå ble de bokstavelig talt børstet støv av og gjenbrukt. Ære være de som for 40–50 år siden så verdiene i det å arkivere for fremtiden.
børre
Undertegnede har hatt gleden av å skrive og redigere serien. Kort tid etter oppstarten i januar i fjor innså jeg, for å bli litt personlig, at prosjektet med å skrive byens historie de siste femti årene også ble en reise i min egen historie. I likhet med våre lesere har jeg hatt mange aha-opplevelser om situasjoner og hendelser som hadde gått i glemmeboken, men som nå steg fram på bildene som ble gjenfunnet.

Det var en stor dag for tidsmaskinskribenten da han oppdaget negativene fra åpningen av Strømsøbroen i 1966 og så seg selv med tuba i Strømsø Guttemusikk først i opptoget over brua.

1961: Kongen og spiraltrollene
1962: Rivende utvikling i et voksende Drammen
1963: Holmen ble landfast
1964: Drammen + Skoger = sant
1965: Friluftsbadet ble åpnet i Drammen
1966: Reddet bybildet og åpnet ny bru
1967: De første flyttet inn på Fjell
1968: Norges første kjøpesenter
1969: Flyulykke og SIF-dramatikk

Slik har det vært for svært mange av våre lesere. Aldri tidligere har jeg skrevet en serie som har grepet så mange. Jeg er blitt stoppet av «vilt fremmede» på gata som takket for serien og som gledet seg til neste mandag – og et nytt år. – Vi har glemt spå mye. dette har vært utrolig interessant, er det blitt sagt. Synspunkter og små rettelser har haglet inn på e-post og pr. brev.

Vi startet med det forrige store byjubileet i 1961 med Kong Olav som hedersgjest på selveste jubileumsdagen. Han deltok i den store markeringen på Torget, besøk i Spiralen som var åpnet fjorten dager før av kommunalminister Andreas Cappelen, besøk i Strømsø kirke og avslutning med jubileumsmiddag i Børsen.

KONGEN. Kong Olav ved åpningen av Spiralen i 1961.

1970: Grand brant og SIF tok «The trippel»
1971Idrettsledere med valg-aksjon 
1972: Brakerøya og Spiralen i fokus
1973: Storbrann og bilfrie helger
1974Motorveibrua vokste fram
1975: Motorveibrua åpnet
1976: Nøsted Bruk blir nedlagt
1977:
 Nissen som ble nasjonal kjendis
1978: Murvegg raste i bakken
1979: Bystyret ble blått

60-årene ble optimismens tiår med den store utvidelsen av Drammen da Skoger ble en del av byen, massiv boligbygging og næringsvirksomhet. Tiåret etter, 70-årene, stagnerte Drammen på en måte, gikk litt i dvale. De store vyene for utviklingen av det som var en småby til en moderne storby manglet.

Men det man manglet i 70-årene, fikk man i fullt monn igjen i 80-årene da miljøaspektet for Drammenselva slo til for fullt, utviklingen av byen akselererte som ga sin utslag både i 90-årene og etter årtusenskiftet.

1980: Det dramatiske drammensranet
1981: Elvegården brant
1982: Første æresdrap i landet
1983: Saga ble bygd om til flerkino
1984: Tusenvis danset samba i gatene
1985: Filmfest og spritsmugling
1986Nytt byjubileum og Spellemannspris
1987: Krise for elva
1988: Therese-saken overskygget alt
1989:
Sorg etter tragisk flyulykke

Vi plukker ut tre ting som har betydd mest for byutviklingen de siste femti årene: Sammenslåingen med Skoger, oppryddingen av elva og teaterbrannen.

Mange vil nok stusse over at teaterbrannen er med på pallen, men brannen ble en vekker for byen. At byens mest kjente bygning ble lagt i ruiner ga alle et spark bak og skapte en dugnadsånd man ennå ser ettervirkningen av.

DEL DINE HISTORIER OM JUBILEUMSBYEN HER

Fra å være en grå industrialisert småby med en sterkt forurenset elv, har Drammen akkurat som den stygge andungen i H.C. Andersen eventyr, vokst seg blendende hvit og vakker. Vår tidsreise gjennom femti år har forhåpentligvis vært med på å speile utviklingen.

1990: Ferjeulykke og kongelig besøk
1991: SIFs cuptriumf satte byen på hodet
1992: Ga barn av alkoholikere et ansikt
1993:
 Teaterbrannen som satte fart på byen
1994: Byen jakter på sin identitet
1995: Første elvefest og politisk jordskjelv
1996: 1850 meter dobbelt- spor over elva
1997: Bomben som rystet hele landet
1998Tutet for tunnel 
1999: Tragedien i Bragernestunnelen

Undertegnede vet at svært mange har klippet og spart serien. Vi kan glede mange med å si at alle årene vil bli utgitt igjen i to fristående magasiner i tilknytning til avisen rundt jubileumsfeiringen i juni. Videre vil avisen fra februar i samarbeid med byhistoriker Jo Sellæg lage en ny serie som tar for seg byens fødsel i 1811 og fremover mot vår tid.

2000: Nyttårsfest, tunnel og avisdød
2001: Åpnet med Potter
2002: 26.000 var mot bomringforslag
2003: Bymiljøpris og bilbombe
2004: Ga de eldre i byen et ansikt
2005: «Nasjonens fødsel» lagt til Drammen
2006: Åpnet bru for fremtiden
2007: Én stemme for en femtilapp
2008: Største brannkatastrofe på 22 år
2009: Aass rundet 175 år og byen fikk flytog
2010: Cuptriumf og politisk uro

Artikkeltags