Gå til sidens hovedinnhold

Friluftsbadet ble åpnet i Drammen

Artikkelen er over 11 år gammel

Badeglade drammensere i alle aldre kastet seg ut i det nye friluftsbadet på Marienlyst da dette ble åpnet på forsommeren 1965. Badet ble en suksess.

DRAMMEN: Badevannet i Drammensfjorden ble stadig mer forurenset. Kommunen måtte se seg om etter alternativer til de gamle badeplassene på Lahell, Engersand og Gjesdal.

Drammen ønsket seg et moderne friluftsbad på et sentralt sted innenfor byens grenser, heter det i Jo Sellægs bok «Bad i Drammen».

I 1961 vedtok man å utrede et friluftsbad på Marienlyst. Her skulle det komme konkurransebasseng på 50 meter, plaskebasseng for småbarn, garderober og administrasjon.

Da friluftsbadet ble åpnet 1. juni 1965 var det landets største bad utendørs.

SE BILDER: Drammen i 1965

Papirfabrikkene

1965 var et toppår for produksjon av papir i byen med 349.162 tonn papir fordelt på sju papirfabrikker.

23 prosent av alle industrilønnsmottakere ar ansatt i treforedling som hadde sitt tyngdepunkt på Grønland midt i byen med Star Paper Mill på Rundtom og Sundland Papirfabrikk på Gulskogen som ytterpunkter.

Treforedlingsbedriftene slapp stort sett all forurenset vann rett i elva. Like ved bybrua kunne det syde av gul masse som blandet seg med kloakk i vannet. På folkemunne sa man om elva, lett omskrevet etter den kjente romanen: «Stille flyter doen»

Se video: Olabilløp og glimt fra Dyranbakken

(artikkelen fortsetter under videoen)

Delikat salater

Næringsmiddelindustrien vokste i byen. Stor suksess hadde Delikat Fabrikker som fra beskjeden målestokk vokste seg stor på å produsere delikatessevarer.

I 1965 lå produksjonen fra det moderne anlegget i Holmestrandsveien på 35 tonn salater og sildeprodukter – ukentlig! «Salat fra Delikat» ble et begrep over hele landet.

Men også andre bedrifter gikk godt. Jernstøperiet på Tangen var landets største produsent av kjølemaskiner. National Industri var ledende norsk produsent av transformatorer, men lagde også komfyrer, kjøleskap og varmeovner av merket «Delta». Bedriften hadde i 1965 972 arbeidere.

Ras og skivehus

En stor katastrofe skjedde i 1965. Store deler av Havnegata like nedenfor Tangen kirke raste ut i vannet.

Svært mange av de som observerte raset så mengder av rotter som løp innover til land.

Den mest markante bygningen som ble tatt i bruk var Skivehuset ved Dyran like ved Rundtom. Den store blokken fikk navnet sitt fordi den ble bygget på tvers, i lange skiver, noe som var en dristig nyskapning.

Skivehuset var så langt Drammen Boligbyggelags største prosjekt med 66 leiligheter.
Byggingen av Skivehuset forårsaket at Dyranbakken som hadde huset mange klassiske skoleskirenn i hopp på 50-og 60-tallet, forsvant.


Hopprennet i Dyranbakken var høydepunktet for skiglade skolebarn og startet alltid med oppmarsj fra Rundtom med Bryggearbeiderforeningens musikkorps i spissen.

Undertegnede har ennå sin pokal fra Dyranrennet i 1959 da han kom på sisteplass, etter et fall på selve hoppet.

LES OGSÅ: Bandybragden i 1965

Les også:

1964: Drammen + Skoger = sant

1963: Holmen ble landfast

1962: Drammen vokser

1961: Kongen og spiraltrollene

Kommentarer til denne saken