Det dramatiske drammensranet

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

To menn fikk med seg over ti millioner kroner da de ranet postkontoret i Strandgata i 1980.

DEL

DRAMMEN: Nesten nøyaktig for 30 år siden. Kl. 15.15 19. mai.

De to mennene dukket opp akkurat da politibilen svingte inn med 4,5 millioner kroner i kontanter og seks millioner kroner i sjekker.

To politimenn og en vaktmann ble overmannet. Med den ene politimannens pistol skjøt Martin Pedersen ett skudd som gikk like til siden for vaktmannens hode.

Hadde flere fluktbiler

De to ranerne hoppet inn i hver sin bil; politibilen og en Ascona de hadde med seg.

Alt gikk retter planen som også forutsa at politibilen skulle tas med. Fluktruten ble fulgt til punkt og prikke; politibilen ble etterlatt ved Austad gård, på Galterud sto en ny stjålen fluktbil klar.

Så kjørte ransmennene tilbake til byens sentrum, til Waagaardsløkka ved sykehuset der en ny fluktbil sto klar. Ferden gikk så til området ved Landfalltjern der utbyttet fra ranet ble gravd ned.

Ranerne tok seg så tilbake til byen, parkerte den siste bilen på Waagaardsløkka og ruslet over brua og tok toget tilbake til Tønsbergområdet.

LES OGSÅKongen åpnet Eikholt

Størst i sin tid

Drammensranet var i sin tid det aller største som noensinne var foretatt i Norge.

En storstilt politijakt varte i halvannet år. Alle ressurser og ny teknologi ble satt inn for å løse ranet.

Noen av pengene dukket opp i Sveits. Dit dro etterforskningslederne med apparater for å lage robotbilder av raneren. Martin Pedersen hadde gått fra bank til bank i Sveits og vekslet til seg millionbeløp – uten maskering.

Da fantombildene ble offentliggjort varte det ikke mange dagene før tipset om kunsthandler Pedersen fra Tønsberg dukket opp.

Martin Pedersen ble arrestert og tilsto 19 ran over en tidsperiode på sju år. Han ble rikets kriminelle kjendis som to år senere sammen med sin medhjelper, sto til rette for Drammensranet og hele ranskarrieren fra 1974 til 1980 i Handelsstandens lokaler ved Park Hotell.

Ble jurist

Pedersen fikk sin dom og utdannet seg til jurist mens han satt fengslet.

I 1993 skrev Martin Pedersen boken om sitt liv: «Fengslet av loven – fra ranskonge til jurist».

Her skriver han i det øyeblikket han slippes fri fra Ila: «Tilgi meg, hvisket jeg i det jeg tok det siste skrittet mot trappen. – Er du beveget, spurte vokteren. – Ja, fordi jeg snart er fri, kom det bestemt fra meg, og fordi jeg aldri skal glemme, verken de jeg traff her eller min egen historie. Jeg vil huske – for alltid!»

En storstilt politijakt varte i halvannet år. Alle ressurser og ny teknologi ble satt inn for å løse ranet.

Artikkeltags