Utviklingen av Fjordbyen fra industriområde til eksklusivt boligområde er Lier kommunes største og mest krevende prosjekt.

Det er mange synspunkter på hvordan Fjordbyen skal se ut. Noen mener at det skal ligne mest mulig å Sørenga i Oslo og andre eksklusive boligprosjekter for rikfolk, andre debattanter er opptatt av å ivareta lokale særpreg. Ivaretakelsen av miljøvern og klima er også noe mange påstår at de er opptatt av.

Dette bringer oss over på hvem som skal bestemme utviklingen i Fjordbyen. De fleste vil her umiddelbart svare at det er politiske myndigheter i Lier som skal bestemme. Problemet er at Lier kommune også (via Eiendom selskapet Eidos AS) er en betydelig grunneier på Lierstranda.

Det vil være meget problematisk om Lier kommune skal være reguleringsmyndighet for området. Det mest passende uttrykket for å beskrive situasjonen her er «bukken og havresekken». Problemet med at eieren av et av flere aktuelle utbyggingsprosjekter også er plan- og reguleringsmyndighet, må løses for at det skal bli en ansvarlig utvikling i Fjordbyen, og Lier kommune for øvrig, i fortsettelsen.

Lier Frp er klar over at mulige inhabilitetskonflikter er et lite «spennende» i lokalpolitikken. Dette gjelder særlig i en kommune som Lier, hvor det i det politiske miljøet er et ønske om mest mulig enighet. Dette i motsetning til faktiske inhabilitetssituasjoner, det er meget spennende og omfattes med stor interesse av allmennheten. Det er her grunn til å understreke at det i fjordbyprosjektet er snakk om meget store økonomiske verdier og infrastrukturprosjekter av betydning for hele Liers befolkning. Det er et politisk ansvar å forsøke å forebygge interessekonflikter.

Hvor store verdier det her er snakk om kan illustreres ved Lier kommunes videresalg av Drammen Havns aksjer til en av Bjørn Rune Gjelstens selskaper i 2020 / 2021. Her var Lier kommunes fortjeneste på 48 millioner kroner på noen måneders eierskap (fra dette beløpet må kostnader til advokater, rådgiver med mer trekkes fra).

Et prosjekt som etter min vurdering bør vurderes i forhold til reglene om inhabilitet og interessekonflikter er de planlagte byggeprosjektene i Sørumåsen (Sørum skog). Disse meget gode prosjektene ble av det politiske flertallet tatt ut av kommuneplanen for inneværende kommunestyreperiode.

På gullhaughalvøya planlegges det et stort boligprosjekt. Dette prosjektet kan oppfattes som en konkurrent til Fjordbyen. Prosjektet på gullhaughalvøya har trolig kommet lenger i utvikling mot det «grønne skiftet» enn Fjordbyen. Her er det etter min vurdering også tydelige interessekonflikter dersom Lier kommune skal være både reguleringsmyndighet og deleier av konkurrerende boligprosjekter.

Det «Grønne skiftet» er viktig og vil prege norsk politikk i de nærmeste 50 årene – minst. Det er åpenbart at det «grønne skiftet» vil ha en økonomisk kostnad. Det er mer kostbart å bygge miljøvennlig enn å ikke bygge miljøvennlig, restriksjoner på privatbiltrafikk må erstattes av kollektivtrafikk osv. Hvordan denne kostnaden skal plasseres og fordeles må avgjøres av de politiske planmyndighetene.

Hvilke prosjekter skal bære hvilke kostnader i «det grønne skiftet»? Dimensjonen med det «grønne skiftet» gjør interessekonflikten mellom Lier kommune som eiendomsbesitter og Lier kommune som planmyndighet ekstra tydelig.

Et mer grunnleggende spørsmål som bør debatters snarest er om et gigantisk utbyggingsprosjekt av den typen som planlegges i Fjordbyen i det hele tatt er forenelig med det «grønne skiftet». Dette ligger imidlertid utenfor emnet for denne teksten.

LES OGSÅ: