Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
20. oktober er det TV-aksjonen og det er endelig «hennes tur». CARE er en organisasjon som jobber for like rettigheter og muligheter i noen av verdens mest sårbare områder. Her hjelper de kvinner med å tjene egne penger, bestemme over egen kropp og gjøre sin stemme hørt i samfunnet.
For det er nemlig slik, at dersom vi skal skape en god verden for alle, så må vi starte med kvinnene. Veien til rettferdighet, likestilling og fred går gjennom dem. I CAREs brosjyre kan vi lese at dersom kvinnelige bønder får samme tilgang til land og utstyr som menn, kan over 100 millioner mennesker reddes fra sult.
Sanitetskvinnene trår til for årets TV-aksjon
Videre kan vi lese at i 17 land kan ikke kvinner bevege seg utenfor huset uten tillatelse. 46 land har ingen lover som forbyr ektemenn å slå kona. Én av tre kvinner og jenter blir utsatt for fysisk og seksuell vold i løpet av livet, som oftest fra en partner. Vold mot kvinner skjer ikke bare i utlandet. Det er en høyst aktuell problemstilling, også her til lands.
Ifølge samfunnsforsker Mirjam Lukasse og krisesenter.com har hver fjerde kvinne i Norge vært utsatt for en eller annen form for vold eller trusler om vold. Én av to opplever psykisk vold. Kvinner som opplever vold har dobbelt så stor risiko for depresjon, dobbelt så stor risiko for å bli avhengig av rusmidler, og fordi de går med et konstant høyt adrenalinnivå har de også dårligere reproduktiv helse.
På Fødselsfestivalen som ble arrangert på Union Scene 15. september viste forskeren Mirjam Lukasse til et sitat som gjorde enormt inntrykk på meg. Som et eksempel på hva kvinner vi står overfor kan ha i sin bagasje sa Lukasse: «Å føde kjennes som penisen til pappa da jeg var 6 år gammel».
Sitatet kan minne oss om viktigheten av å møte hverandre med ydmykhet og forståelse, fordi vi aldri kan vite hva kvinner iblant oss har vært igjennom. Det kan minne oss om å møte våre medmennesker med varsomhet og respekt.
På Fødselsfestivalen fikk vi også høre en førstehåndsberetning om å leve med, og komme seg ut av, et voldelig ekteskap med et lite barn. En ung kvinne ønsket å snakke om dette. Muligens med livet som innsats. Hun mener at hennes historie må ut, den må høres, sånn at vi kan åpne øynene våre for dette reelle samfunnsproblemet, slik at endringer kan skje. Hun ber om at kvinner blir flinkere til å søke hjelp tidligere. Man må ikke være døden nær før man henvender seg til noen. Hun skryter av krisesentrene, og framhever det viktigste: Det å bli sett av andre mennesker.
Så mye ga vi til TV-aksjonen: – Jeg er mektig imponert
25. november er FNs internasjonale dag til avskaffelse av vold mot kvinner. Den dagen markeres av Drammen Kvinnesaksforening på Drammensbiblioteket klokka 19.00. Dagen skal markeres fordi vi som samfunn er nødt til å snakke om dette, åpne blikket, hjertene våre og interessen vår for alle de kvinnene som lever i fysisk, psykisk eller emosjonell vold. På arrangementet «Stopp volden – bryt tausheten» håper vi at vi sammen kan finne noen svar på hvordan vi som samfunn kan ta tak i problematikken og løfte den opp og fram. Vi trenger deg for å finne de løsningene.
Menn, kvinner, jenter og gutter i Drammen: Still opp på TV-aksjonen og still opp på Drammensbiblioteket 25. november. Nå er det hennes tur!