Nå har vi en gyllen mulighet til å tenke nytt om norsk reiseliv

Av

Tenk om situasjonen vi er inne i nå kan bidra til å løse noen av utfordringene reiselivsnæring sto i allerede før korona-pandemien.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Covid-19 har røsket teppet vekk under bena på mange aktører i reiselivsnæringen. Realitetene er brutale: Én dårlig sesong kan bety liv eller død for mange, og den viktige sommersesongen er bare uker unna.

Tidligere kriser i reiselivet, i kjølvannet av katastrofer, kraftig økonomisk nedgang, terror eller lignende, har imidlertid vist at det er meget mulig å stable seg på beina igjen, om man har et godt grunnlag. Kraftige økonomiske tiltak i kombinasjon med menneskers sterke reiselyst har bidratt til å føre kriserammede destinasjoner tilbake til «normalen».

Uten sammenligning for øvrig, er tsunamien i Sørøst-Asia i 2004 et eksempel på dette: Katastrofen utløste bokstavelig talt en ny flom i form av økonomisk krisehjelp og massive investeringer. Dette bidro til å bygge opp livsgrunnlagene til de millionene av mennesker som lever av turisme i dette området. I løpet av få år var strendene igjen fylt med turister, nå innlosjert i enda flere og dyrere hoteller og luksus-resorter, stort sett forbeholdt vestlige turister med tykk lommebok.

Men like raskt som feriegjestene vendte tilbake, kom også alle problemene knyttet til turisme tilbake for fullt: overfylte strender, forsøpling og sosial og kulturell marginalisering vitnet om en reiselivsnæring som igjen blomstret økonomisk.

Her i Norge har staten lovet økonomiske krisepakker for å hjelpe reiselivsnæringen i en post-korona tid. Men selv om økonomiske tiltak er helt nødvendig for å minske personlige tragedier i form av konkurser og enorme gjeldsbyrder, må vi like fullt stille oss spørsmålet: Ønsker vi oss tilbake til hvor vi var?

Skal stadig nye besøksrekorder i allerede hardt belastede turistdestinasjoner, som Lofoten og Geiranger, fortsatt være vår eneste indikator på reiselivets suksess? Tenk om situasjonen vi er inne i nå faktisk kan bidra til å løse noen av utfordringene reiselivsnæring sto i allerede før koronapandemien. Dette er særlig utfordringer som handler om hvordan turisme påvirker natur, miljø, sosiale og kulturelle forhold. Utfordringer som ikke så lett kan måles i kroner og ører.

Selv om sektoren er avhengig av jevnt besøk og inntjening, bør ikke penger og rekordbesøk være den eneste indikatoren på hvor bra det går for turistnæringen. Vi er alle kjent med hvor belastende denne næringen kan være i områder som ikke har god nok infrastruktur eller fasiliteter.

«Tourism Concern» er en britisk organisasjon som jobber for etisk og rettferdig turisme. I 2005 la de fram en rapport der hjelpetiltakene etter tsunamien ble evaluert. Konklusjonen deres var at mange myndigheter og hjelpeorganisasjoner ble så ivrige etter å stable økonomien tilbake på bena, at de gikk glipp av muligheten til jobbe fram mer langsiktige og bærekraftige løsninger: Løsninger som ikke bare la til rette for å raskt tjene inn det tapte for næringen, men som også handlet om jobbe fram helhetlige perspektiv hvor hensyn til miljø og sosiokulturelle forhold også ble inkludert.

Samtidig har historien igjen og igjen vist oss hvordan kriser avføder nye og kreative løsninger. Korona-krisen bringer med seg muligheten til å reflektere rundt hvordan turistnæringen kan bli bærekraftig ved å ta bedre hensyn til miljømessige, sosiale forhold, i tillegg til de økonomiske.

Reiselivsforskere er i full gang med å diskutere næringens fremtid. Det alle er enige om, er at næringen vil bli hardt rammet og at reiselivssektoren derfor trenger hjelp til å stable seg på bena.

Mange er imidlertid positive på norsk reiselivs vegne. Hvis reiserestriksjonene blir opprettholdt til sommeren, vil mange nordmenn bli tvunget til feriere i eget land. Dette vil åpenbart utløse en økt etterspørsel for kortreiste opplevelser og produkter og føre til at flere oppdager hva vårt eget land har å by på. Flere vil erkjenne at man faktisk ikke trenger å reise så langt for å få de gode opplevelsene.

Da vil tiden vi er inne i gi en anledning for oss alle til å oppdage våre nærområder og øke egen bevissthet rundt kortreiste, bærekraftige opplevelser. Om man bor i Drammen, Drøbak eller Drangedal vil årets sommersesong kunne være en fin måte å støtte opp under lokal reiselivsnæring og utforske hva eget hjemsted har å by på av «uoppdagede» perler.

Hva som vil skje når reiserestriksjonene blir fjernet er et helt annet spørsmål. Noen spår et boom av reiser og et stort behov for å tømme ferie-kontoen ved første og beste mulighet. For har vi ikke virkelig fortjent å reise litt lenger og ekstra etter å ha blitt tvunget til å sitte hjemme i så lang tid? Og bør man kanskje ikke støtte opp under sin kriserammede favorittdestinasjon, for eksempel i Spania, slik mange valgte å støtte de katastroferammede destinasjonene i Sørøst-Asia i tiden etter tsunamien?

Uansett hva som venter oss: Situasjonen vi nå står i gir både forbrukere og reiselivsnæringen en unik mulighet til å reflektere, re-starte og endre måten å tenke reisevaner på.

Reiselivsnæringen er tuftet på å tilpasse seg kundenes ønsker og behov, og mange reiselivsaktører er allerede bygd opp rundt lokalbaserte ressurser og opplevelser. Mange reiselivsaktører i Norge er allerede bevisste på bærekraft og fokuserer på kortreist kvalitet framfor kvantitet. Mange bedrifter opplever også at lokalsamfunnet støtter opp om dem nå som krisen har rammet.

Lokal omfavnelse av lokalt næringsliv gir håp for mange i en tung tid. Likevel er utfordringene mange, og ikke alle bedrifter har økonomi eller kompetanse til å omstille seg til alternative driftsmåter. Situasjonen har synliggjort hvor sårbare mange reiselivsaktører er og hvor viktig det er å være rustet til å takle situasjoner som vi nå er inne i.

I tiden framover blir det derfor spesielt viktig å støtte opp under reiselivsaktørene, ikke bare økonomisk men med kunnskap og kompetanse om hvordan man kan drive bærekraftig reiseliv. Dette blir viktig både på kort sikt, for å redde en næring i krise, men også på lang sikt, med tanke på fremtidig helse, miljø og sosiale forhold.


Denne kronikken ble først publisert hos forskning.no.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken