DRAMMEN: Skogbrukssjef i Drammen kommune, Oskar Næss, sier de merker en økning i antall telefoner som omgår rådyr i Drammensområde. Det var totalt 70 påkjørsler av hjortevilt i fjor. Hjortevilt er en fellesbenevnelse for de jaktbare artene elg, hjort, villrein, rådyr og dåhjort.
– De to områdene vi ser størst pågang av påkjøringer av rådyr er nederst i Konnerudbakkene og ved Lollandgropa på Åskollen. Vi ser også flere rådyr som er skadd etter ulykker hvor folk ikke har ringt og sagt ifra.
Flere kan komme etter
I jaktåret 2020/2021 ble totalt 8732 hjortevilt påkjørt eller drept i Norge. 2199 av disse tilfellene var i Viken, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Henrik Wildenschild er seniorrådgiver i Statens vegvesen, og forteller til Drammens Tidende at økningen av antall dyr som blir påkjørt i trafikken kommer av en sammenheng mellom rekordstor økning i antall dyr og antall trafikanter.
– Om sommeren er det områder med mye skog og mot kysten at det er størst elgfare. Det er viktig å være obs om du ser et dyr, da de ofte går med flere som kan komme etter.
Selv om antall påkjøringer av hjortevilt øker, ser de en nedgang i antall personskader i påkjøringene de siste ti årene. Dette kommer av at bilene vi kjører er mer sikre og tar mer av skaden enn før. Men samtidig nevner Wildenschild at det er et økt fokus rundt MC-sjåfører om sommeren rundt påkjøringer av dyr.
– Hvis en MC kjører på hjortevilt er det 49 prosent sannsynlighet for at det blir personskade, for personer i bil er sannsynligheten 0,8 prosent, så MC-førere bør absolutt passe på i områder hvor det er skiltet fare for hjortevilt.
Mye forskning
Tradisjonelle tiltak de har i verktøykassen mot viltpåkjørsler er viltgjerde, rydding av vegetasjon i sideterreng og varselskilt. Forskning viser at viltgjerde er det mest effektive tiltaket som gir cirka 90 prosent reduksjon i ulykkene.
– Vegvesenets evalueringsrapport (rapport nr. 803) kom ut i år hvor vi har evaluert forsøkene fra de ti siste årene. Vi har testet elektroniske viltskremmere som sendte ut høyfrekvent lyd og lys og et annet forsøk med blå reflekser som begge skulle varsle eller skremme vekk dyrene når det kom trafikk. De siste årene har vi også hatt flere forsøk med skilting med gult varselblink i områder og perioder med stor viltfare. Vi ser dessverre ingen signifikant effekt på noen av forsøkene. Ved fartsmåling på en av teststrekningene med gult varselblink så vi kun en nedgang i gjennomsnittsfarten på en km/t.
Det er nylig kommet ny nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022–2025 hvor Statens vegvesen har ansvar for oppfølgingstiltak nr. 174: Statens vegvesen vil ta initiativ til å gjennomføre et prøveprosjekt med variable fartsgrenser på et utvalg strekninger med mange viltpåkjørsler, der fartsgrensen settes midlertidig ned i perioder med særlig stor viltfare legger Wildenschild til.
Les også:
Nye regler fra i dag – kan bli kostbart for deg som forelder
Hva i alle dager skjer her? – Trodde nesten det hadde skjedd en eller annen katastrofe