En av Drammens skjønnhetssalonger reklamerte i 2019 med et grunnkurs i å sette fillers. For 31.500 kroner kunne hvem som helst gå et kurs over to dager, og deretter være kvalifiserte til å sette fillers på andre. Fillers, som kan gjøre deg blind dersom det settes feil.

Bruken av kosmetiske injeksjoner, behandlinger og inngrep for å fikse på utseendet har skutt i været. På Instagram og sosiale medier blir mange eksponert for «perfekte» kropper og ansikt, fremstilt som om de er ekte. Det er ikke alltid så lett å stoppe opp for å tenke over om et bilde er retusjert, eller om noen har operert seg eller fått utført kosmetisk behandling for å se ut som de gjør.

I en perfekt verden burde alle være fornøyd med egen kropp og utseende. Vi vet at barn og unge er spesielt påvirkelige, og i møte med «perfekte» idealer får mange lyst til å endre det som egentlig er både friske og naturlige kropper. Enten ved å slanke seg, operere seg, eller gjøre andre typer inngrep og endringer på eget utseende. I verste fall kan kropps- og skjønnhetsidealer gjøre barn og unge syke.

Alt kan ikke løses med lovverk. Vi kan og bør ikke forby sosiale medier, pålegge ungdom å ha det bra med seg selv, eller lovfeste et bra selvbilde og god nok selvtillit. Men, noe kan og bør vi likevel gjøre. De siste årene har bruken av kosmetiske injeksjoner og behandlinger eksplodert, uten at lovverket har fulgt etter.

Buskerudbenken

Hver uke skriver en representant fra Buskerudbenken på Stortinget i Drammens Tidende. Denne uken skriver Sandra Bruflot fra Høyre.

Det er flere skrekkeksempler på at kosmetiske injeksjoner har blitt satt av folk som ikke vet hva de driver med. Bestilt hjem til privatpersoner som ikke vet hva innholdet er, og der injeksjonen blir satt hjemme. Derfor vedtok stortinget to viktige lovendringer tidligere denne måneden.

For det første innfører vi en aldersgrense for kosmetiske injeksjoner, behandlinger og inngrep som ikke har en medisinsk begrunnelse. Nå må man være 18 år. Kosmetiske injeksjoner og behandlinger er lovlige, men uten en medisinsk begrunnelse, og med fare for til dels alvorlige bivirkninger og skader ved visse typer behandlinger, bør det knyttes til myndighetsalder og ikke lenger være fritt frem. Heldigvis har de fleste også fulgt en slik aldersgrense i dag, selv om det ikke har vært lovpålagt.

Den andre viktige endringen er at behandlinger, injeksjoner og inngrep som kan føre til bivirkninger må utføres av helsepersonell. Botox har vært definert som et legemiddel, og har dermed blitt injisert av helsepersonell også før. Sånn har det ikke vært med fillers og andre typer kosmetiske injeksjoner. Det er dette som gjør at vi har fått «grunnkurs» i fillers, som i Drammen i 2019. Det er også grunnen til at privatpersoner har kunnet bestille og sette disse injeksjonene på hverandre uten å ha riktig utdannelse eller riktige lokaler for å gjøre det.

Å endre loven er bare én del av hvordan kropps- og utseendepress kan bekjempes. Noe av det viktigste vi gjør er å sørge for at barn og unge blir trygge på seg selv, og sørge for at de opplever mestring. De aller fleste av oss ser ikke ut som supermodeller, men vi har gode liv likevel. Utseende er ikke alt, og det viktigste med kroppen er at den virker til det du har lyst til å bruke den til.

Vi må snakke med barn og ungdom om hva som er ekte, og hva som er viktig. Det enkleste tipset til barn og unge er kanskje å avfølge kontoer og personer i sosiale medier som gjør deg usikker, eller som får deg til å føle at du ikke er bra nok, pen nok, eller slank nok. Vi trenger ikke negative påminnelser gjennom sosiale medier dag ut og dag inn. Følg heller kontoer og folk som får deg til å føle deg bra med deg selv.

Når reglene for kosmetiske behandlinger, injeksjoner og inngrep blir strammet inn er det en seier. Selv om antallet som får fikset på utseendet sitt har eksplodert de siste årene, har ikke lovverket fulgt etter. Det er på høy tid at reglene blir endret.

LES OGSÅ: