Debatten om likekjønnede ekteskap i muslimske trossamfunn på vegne av liberale verdier, har med sine særtrekk utviklet seg til det ytterpunkt at det liberale blir autoritært. Man underkjenner de opprinnelige liberale verdier i jakten på et helligere mål. De meninger og opplevelser av livet som ikke sammenfaller med den neoliberale bevegelsens vilje skal kues.

En gang sto ytringsfriheten, tanke- og religionsfriheten øverst som de liberale verdiene. Friheter du kan holde fast ved og gi livet mening uavhengig av hva motparten måtte mene om din mening, din tro og tanke.

Voltaire sa: «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.»

Flokken som er villig til å forsvare retten, stiller seg ikke i kø lengre.

I jakten på likhet fylles offeralteret med de meninger, den tro og den opplevelse av livet og det guddommelige som ikke sammenfaller med flertallet. For ikke i eget gudshus skal troen, tanken og ytringsfriheten stå trygt.

Denne diskusjonen har glidd ut i feil retning, eller begynte på feil sted og bør ikke handle om styring av trossamfunnene, men om hvordan trossamfunn og deres medlemmer behandler mennesker som ikke fyller deres idealer.

Hvordan opprettholder man menneskeverdet? Nasir Gondal redegjør for dette på en ryddig måte når han er tydelig på at han innenfor sitt livssyn ikke støtter homofili, men at han har full respekt for alle mennesker. Og er ikke det kravet?

Det må være grunnleggende at individet skal kunne ha egne meninger, tro og ytringer uten at samfunnet går inn for å begrense disse rettighetene. Dette så lenge trossamfunn eller enkeltindivider ikke bryter andre lover. Så lenge det ikke fremmes trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering, diskriminerende og hatefulle utsagn bør også troen få fellesskapets beskyttelse.

Skulle det likevel skje, finnes §6 i Lov om tros- og livssynssamfunn som gir reaksjoner på ulovlig handlinger, fremfor en forhåndsdom som begrenser trosfriheten.

Det er slik at religiøs praksis kan debatteres, men på et likeverdig grunnlag og ikke ovenfra og ned. Først med respekt for motpartens meninger kan en fornuftig dialog utvikle seg. Denne utfordringen ligger hos alle.

Så er det en gang slik at muslimske trossamfunn har høstet mer kritikk i denne saken enn enkelte pinsemenigheter som ikke tillater homofile prester, og den katolske kirken som blant annet sier nei til likekjønnet ekteskap.

Det kommer ikke som en overraskelse da Islam med sine troende er den mest fremmede formen for religiøst liv av en viss størrelse som heller ikke ennå har latt seg blende inn i det normative samfunnslivet, sammen med de andre kristne trossamfunnene. For flere av våre ledende individer både innen næringsliv og politisk liv er tilknyttet organisasjoner som viser til den samme trosfriheten, men dette aksepteres i det stille og med det rette.

Det er ingen rettighet å være en del av et trossamfunn, men det er en grunnleggende rettighet å få tro hva man vil. Så kan man godt fremme religionskritikk ovenfor trossamfunn, i dette tilfelle de muslimske. Men dette krever også kjennskap til det teologiske grunnlaget for troen og for praksisen. Det påstås mangt i debatter om islamsk teologi, likefult er det slik at man må skille mellom det som er Koranen og som innenfor troen er gitt av Gud, og det som er fortolkningslære og tradisjon.

Innenfor disse rammene finnes det uendelige muligheter for teologisk diskusjon og samfunnsdebatt. Dette absolutt være med og drive islamsk teologi fremover innenfor den norske samfunnsmodellen.

Dette vet vi er mulig, Islam er ingen enfoldig trosretning, like lite som jødedom og kristendom. Troslæren har utviklet seg ulikt i Europa, Vest-Afrika, Sentral-Asia og verden ellers. Den har som de andre abrahamittiske religionene latt seg påvirke av tiden og organisk har det vokst frem endringer.

Skal jeg peke på en tydelig utfordring Islam har i Norge i dag, men som det finnes muligheter for å gjøre noe med, så er det mangelen på muligheten til å la unge muslimer ta en god utdanning i islamsk teologi i Norge.

Jeg vil derfor sterkt oppfordre trossamfunnene til å fremme et slikt behov, det betyr selvsagt at utveksling for kildestudier vil være mulig for å komplementere utdanningen. Et norsk islamsk teologisk studium vil legge rammene for en utvikling av Islam innenfor den norske samfunnsmodellen, de norske verdiene og det norske menneskeverdet.

Det handler ikke om å underkjenne andre lands samfunnstrekk, men om å anerkjenne at Norge har sine særegenheter som vi ønsker å ta vare på og dyrke sammen med de ulike trossamfunnene i Norge. På denne måten vil Islam i større grad utvikle seg som en del av den nasjonale identiteten og arv.

Les også

– Det kan du ikke spørre om