Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I 2022 skal det arrangeres fotball-VM i Qatar. I ettertid synes mange å være enige om at FIFA aldri skulle lagt et VM dit.
Korrupsjonsavsløringer og fengslinger har fulgt i kjølvannet av beslutningen. Til tross for dette har det vært oppslutning om at arrangementet skal gjennomføres som planlagt. Men så kom norske supportere på banen og krevde at Norge boikotter VM i Qatar. Dette ble raskt støttet av Tromsø (fotball), og etter hvert sluttet flere eliteserieklubber seg til kravet.
Autoritære og kontroversielle regimer bruker idretten kynisk og politisk til å renvaske sitt image og dermed tone ned kritikkverdige forhold. Dette kalles sportsvasking. Da må også idretten svare politisk. Dette er vi ikke med på. Vi lar oss ikke bruke i et slikt spill. Dette boikotter vi. Klare og dokumenterte brudd på menneskerettigheter godtar vi ikke!
Det har særlig vært fokusert på forholdene for gjestearbeiderne i Qatar i diskusjonen rundt boikott. Bygging av anlegg og infrastruktur for fotball-VM har kostet et betydelig antall menneskeliv. Dette er selvfølgelig tragisk og helt uakseptabelt. Men dette er ikke bare et spørsmål om arbeidstakeres rettigheter. Problemstillingen må løftes opp på et overordnet nivå. Vi har i Qatar et regime som på flere områder grovt krenker menneskerettighetene. De har sharia-lovgivning som fratar blant annet kvinner og homofile sentrale rettigheter. De har begrenset ytringsfrihet. Skal vi la et slikt regime bruke fotballen som et propagandaverktøy? Et autoritært regime uten respekt for demokrati og grunnleggende menneskerettigheter bryter med de holdninger og verdier som idretten og fotballen ønsker å etterleve.
Det er argumentert med at dialog, kommunikasjon og påvirkning er et bedre alternativ enn boikott. Noe kan man nok oppnå, slik det nå hevdes at forholdene for gjestearbeiderne i Qatar har blitt noe bedre som følge av påvirkning fra fotballens organer. Men jeg tror ikke dialog påvirker autoritære regimer til å endre sin politikk. Når flomlysene slukkes er det business as usual for sjeikene i Qatar.
Det som blir stående etter gjennomført VM i vil være et spektakulært arrangement på imponerende anlegg. Og på ærestribunen kan sjeikene sole seg sammen med ledelsen i fotballverdenen. Det er slik det autoritære regime ønsker å presentere seg for resten av verden.
Vil det ha noen virkning om lille Norge vedtar en boikott? Ja, jeg tror det. Det norske initiativet fikk internasjonal oppmerksomhet. Også i FIFA ble dette lagt merke til. På et Teams-allmøte i regi av NFF den 05.03.2021 stilte FIFA sterkt med tre representanter – inklusive generalsekretæren. Disse argumenterte mot en boikott, slik også NFFs representanter gjorde. Møtet ble av mange oppfattet som et forsøk på å få klubber til å avstå fra krav om boikott.
FIFA er summen av de nasjonale forbund. De nasjonale forbund er summen av de enkelte klubber. Og den enkelte klubb består av dets medlemmer og supportere. Protest på grasrota vil trekke oppover i dette systemet. Liten tue kan velte stort lass. Så ja, det er både riktig og nødvendig å si klart ifra om kritikkverdige forhold selv om det «bare» kommer fra en lokal norsk fotballklubb.
Et boikottvedtak vil også være et signal til fotballens øverste ledere om å være mer oppmerksom på menneskerettigheter og andre kritikkverdige forhold når de tildeler større arrangementer.
Jeg håper det ekstraordinære fotballtinget den 20. juni vedtar boikott av VM i Qatar.
Strømsgodset støtter krav om VM-boikott – ber NFF komme på banen
Ødegaard takket Zidane: – Godt forhold til ham
