Gå til sidens hovedinnhold

Når moral går foran lov: Den tidligere topp­dommerens ord til studentene sjokkerte meg

Artikkelen er over 1 år gammel

Tenk deg en valgfunksjonær som er hellig overbevist om at en politisk ideologi er det eneste moralske og riktige for dette landet.

Og med den overbevisningen sørger vedkommende for å benytte sin posisjon til å begå sivil ulydighet og manipulere et valg. Helt uakseptabelt vil de fleste si, men hvor er egentlig landets akademiske elite på vei?

For en stund tilbake var jeg invitert til det Juridiske Fakultet ved UIO for å delta i en panelsamtale om asylsøkeres rettigheter. Før samtalen var høyesterettsdommer emeritus Ketil Lund invitert til å si noen ord. Innlegget sjokkerte meg. Etter en tirade mot høyresidens politikere og lovgivningen i utlendingssaker som var moralsk feil, avsluttet han med noe slikt til studentene:

Når dere kommer ut i forvaltning og rettsapparat, som jurister, advokater og dommere i asylsaker, håper jeg dere bruker hjertet når dere skal fatte beslutninger.

  • Helgheims innlegg ble først publisert hos Nettavisen.

Om å sette loven til side

Det betyr i realiteten at Lund mener jurister, advokater og dommere skal sette loven til side, og i stedet følge sin egen overbevisning. Mye tyder på at en slik tilnærming får stadig mer fotfeste i samfunnet, spesielt blant den kulturelle og akademiske eliten.

Da skoleungdom streiket mot regjeringens klimapolitikk, var lærere, rektorer, professorer og kulturpersonligheter på banen og sa de støttet elevenes streik, selv om det ikke var gyldig fravær. Kanskje ikke en like alvorlig sak, men den type politisk aktivisme ville vært nokså utenkelig i de fleste andre sammenhenger.

Mer alvorlig er det når forskere ønsker å presse myndighetene til å erklære klimakrise. I forbindelse med et opprop for klimakrise uttaler professor ved UIB Vigdis Vandvig følgende:

- Det er ingen som vil eller mener at enkelte forskningsresultater skal legges til grunn for store endringer i politikk og samfunn. Men når de store synteseorganisasjonene som Klimapanelet og Naturpanelet legger frem rapporter som viser at naturen og de økosystemene vi er avhengige av har kjempestore problemer, så er det frustrerende at det ikke blir tatt til følge.

– Det reneste vrøvl

At advarslene ikke blir tatt til følge er jo det reneste vrøvl. Det finnes ingen andre saker med så mye oppmerksomhet og handling som i klimasaken. Men Norge står for 0,1 prosent av verdens utslipp.

Verden ville ikke merket noe dersom vi kuttet alle utslipp i morgen. Å få myndighetene til å erklære klimakrise er noe de ønsker for å få gjennomført dramatiske endringer som er vel så mye ideologisk motivert som det er klimamotivert, slik som å legge ned oljenæringen, stanse økonomisk vekst og bekjempe kapitalisme.

Man har selvsagt større sjanse til å få gjennomslag for slik dramatisk og ødeleggende politikk i en slags unntakstilstand, derav iveren etter å erklære klimakrise.

Samme mønster i Stålsett-saken

I Stålsett-saken ser vi mønsteret helt tydelig igjen. Biskop Emeritus Gunnar Stålsett ansetter med viten og vilje en ulovlig innvandrer, og politiet tar ut påtale mot han. Dette er en type lovbrudd som ellers er ansett å være alvorlig i Norge.

Igjen kommer akademikere stormende til for å støtte opp om at rett moral må gå foran norsk lov.

Jussprofessor Mads Andenæs blir brukt som ekspertkommentator av mediene. I stedet for å fortelle om sikkerhetsnettet og alle mulighetene asylsøkere har i lovverket, også de som faktisk ikke kan returnere, sier Andenæs at det er hardt og urettferdig dersom Stålsett dømmes.

– Det er snakk om en samvittighetssak, sier han.

På Facebook har han postet en rekke innlegg der han sterkt forsvarer lovbruddet fordi det angivelig er en god sak. Selv om Andenæs ikke er noe annet enn en rabiat politisk aktivist når han uttaler seg, omtales han misvisende som jussekspert i mediene.

Hvilken moral snakker vi egentlig om?

Asylsøkere gjennomgår en rekke vurderinger og ankemuligheter. Dersom de har beskyttelsesbehov, så får de opphold. Har de ikke beskyttelsesbehov, men andre sterke menneskelige hensyn tilsier det, så får de opphold. Har de heller ikke andre sterke menneskelige hensyn, kan de likevel få opphold dersom de reelt sett ikke kan returnere og ikke kan noe for det selv.

Det er altså bare de som overhodet ikke har noen behov i det hele tatt, de som kunne og skulle ha returnert frivillig som står igjen. Sikkerhetsnettet som etterlyses er allerede på plass.

Å gi disse rett til arbeid ville gitt dramatiske konsekvenser og hadde vært den største oppmykningen i norsk innvandringspolitikk noensinne. Det er derfor helt feil at dette er et urimelig lovverk som det er grunn til å aksjonere imot.

Vekttall vs. demokratisk mandat

Akademikere som forveksler vekttall med demokratisk mandat og egen overbevisning med lov og rett, burde vurdere sin egen rolleforståelse.

Som kjent er en stor del av disse svært politiske, og de er i posisjon til å samle folkemengder mot det etablerte lovverket og starte endringer på udemokratisk vis. Det er grunn til bekymring når man ser holdningene og støtten til handlinger som både er antidemokratiske og lovstridige blant landets professorer.

Hva hindrer egentlig folk i å utføre dramatiske handlinger, som å manipulere valg når deres samvittighet og moral tilsier at det er riktig?

Respekten for demokratiske prosesser er avgjørende her. Når den akademiske eliten mister denne respekten, og går over til å bli politiske aktivister som støtter udemokratiske prosesser for å få til dramatiske endringer, har vi et stort problem.

Kommentarer til denne saken