Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Norge har sitt trygdesystem og sine trygderegler. De er en bærebjelke i vår velferdsstat. Er du syk, mottar du sykepenger. Trenger du omskolering, mottar du arbeidsavklaringspenger.
Hensikten er at du raskest mulig skal bli frisk og komme tilbake igjen i jobb, samtidig som du ikke skal få store økonomiske problemer i mellomtiden. Systemet er bygd på gjensidig tillit. Hvordan kan vi mest mulig smidig få slike tidsbegrensede ytelser til å virke etter hensikten? Ved å ha et godt utbygd hjelpeapparat som aktivt følger opp de som er syke slik at de raskest mulig kan begynne i gammel eller ny jobb? Eller ved å legge opp til et system der «hjelperollen» kommer i bakgrunnen og at det er mer opp til den enkelte å finne sine løsninger?
I fjor fikk vi den såkalte Nav-skandalen. Det kom fram at Norge ikke fulgte opp det regelverket som vi automatisk hadde innført i forbindelse med EØS-avtalen. 75 personer hadde blitt uriktig fengsla, over 4.000 hadde blitt rammet på ulikt vis. Da feilpraksisen ble avslørt, skjedde ingen ting.
Nå har en granskningskommisjon avlevert sin rapport og funnet ut at alle involverte myndigheter har sviktet: Nav, Arbeids- og Sosialdepartementet, Trygderetten, Påtalemyndigheten og Domstolene.
Ingen av våre fremste politikere og jurister hadde klart å tolke EØS-regelverket riktig. For media, arbeidslivets organisasjoner og ESA, som er EU sitt kontrollorgan, hadde dette vært en ikke-sak.
Nav er verstingen i denne ansvarspulveriseringen: Mangel på kompetanse, kapasitet, kommunikasjon og kritisk tenkning. Ingen enkeltpersoner er stilt til ansvar. Nav-sjef Sigrun Vågeng, som i sin tid ble headhuntet av FrPs Nav-statsråd Robert Eriksen, pensjonerte seg da snøballen begynte å rulle. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie trakk seg i januar før et mulig mistillitsforslag. I dag er hun direktør for Norsk olje og gass.
Når toppene tas med buksene nede for løgn og tjenesteforsømmelser, skjer lite. Det som måtte være av personlig kritikk, tas bak lukkede dører. Enten beholder de jobben, blir sparket oppover eller får lukrative etterlønnsordninger. Når meningmann tas, holdes lite skjult og kan få alvorlige konsekvenser. I verste fall rettssak, dom og fengsel, samt tap av medborgerlig aktelse.
Noen kaller sånt for klassejustis. Folk på midlertidige ytelser trenger oppfølging. Dette er Nav sitt ansvar. Siden Nav, i mangel på både tilstrekkelige bevilgninger og fagkompetanse, har vært opptatt av å skyve behandlingsansvaret over på den enkelte, har det ofte vært så som så med målrettede opplegg.
Når Nav svikter, mister våre trygdeordninger både omdømme og bærekraft. Det er vanskelig å fatte at ingen av våre ledende myndigheter har forstått bestemmelsene i den EØS-avtale som de lovpriser som eneste alternativ for Norge.
Siden EØS-avtalen ble iverksatt i 1994, har dette med fri flyt i EU/EØS-området vært sentralt. Også fri flyt av trygdeytelser. EØS-avtalen påtvinger oss gradvis tusenvis av nye lover og regler, uten folkevalgt behandling.
I jakten på trygdesvindel glemte vi at også Nav-brukere har rettsvern?
Hvor mange stortingspolitikere skjønner rekkevidden av de lovene som innføres over hodet på oss? Ifølge NHO og EU har Norge for gode trygdeordninger. Vår EØS-avtale medvirker til å svekke disse ordningene.
Framfor å være et selvstendig land, er vi mer og mer blitt et lydrike under EU. Om vi fortsatt ønsker å beholde dagens velferdssystem, må vi ta tilbake vår nasjonale selvstendighet blant annet gjennom å skrote EØS-avtalen. Som herrer i eget hus, er det vårt eget ansvar å foreslå og vedta norske lover. Også å bestemme om folk på midlertidige trygdeytelser kan reise utenlands eller ikke.
Les også:
Nekter for å ha forsøkt å skjule sannheten: – Gale påstander blir ikke sannere av å bli gjentatt
