«Åssen går ´e?» er en frase vi bruker i hverdagen. Svaret skal være «Jo, bra» eller noe sånt.

Til vanlig er det mange som opplever det ubehagelig å måtte svare, fordi «Jo, bra» er jug. Under koronapandemien har disse mange blitt langt flere. Lange perioder med mye bekymring, krevende smitteverntiltak og sosial isolasjon har hatt stor innvirkning på den psykiske helsa til folk.

Arbeiderpartiet ser dette. Vi har slått alarm. Vi skjønner hvilken langvarig skade pandemien kan påføre den enkelte. Vi ser også at dette kan skade samfunnet, ikke minst økonomisk, om vi ikke handler nå. Derfor har vi presset på for å få på plass en krisepakke for psykisk helse.

Buskerudbenken - Masud Gharahkhani

Hver uke skriver en representant fra Buskerud-benken på Stortinget i Drammens Tidende. Denne uken skriver Masud Gharahkhani fra Ap.

Kommende uke er det Kristin Ørmen Johnsen fra Høyre som har ordet.

Nylig – da Stortinget behandlet den siste krisepakken – foreslo vi 230 millioner kroner til lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene. Høyreflertallet – Høyre/Venstre/KrF/Frp – stemte dessverre mot. Forstå det den som kan. Behovet er nemlig godt dokumentert, og fagfolk er mildt sagt tydelige.

Drammens barn og unge, barn og unge i hele fylket, i hele landet, er hva dette spesielt handler om nå. 345 norske psykologspesialister og psykologer var nylig ute med en bekymringsmelding om særlig barn og unges psykiske helse. Johanne Borch Rove, som er psykolog ved Drammen BUP, Vestre Viken HF, var en av dem. Bekymringsmeldingen beskrev hvordan de så friske barn bli psykisk syke under pandemien. De etterlyste at myndighetene tok grep for å sikre at hjelpeapparatet ikke ble liggende med brukket rygg. Deres frykt og bekymring er at de mest sårbare, barna og ungdommene våre, kommer til å ende opp med å bli de største taperne i koronaoppgjøret.

Kvinner under 30 år, aleneboende og folk med innvandrerbakgrunn er også utsatte grupper. De blir trukket fram i en undersøkelse gjort av Opinion på vegne at Norsk koronamonitor, og presentert i slutten av januar. Der oppgir hele en av fem under 30 år at de har det dårlig nå. En undersøkelse Folkehelseinstituttet gjennomførte i november og desember, bekrefter inntrykket: Flere enn før sliter. Blant studenter føler en av tre på ensomhet. Videre kan sykehusene rapportere om økt pågang fra barn og unge som sliter psykisk. Hjelpetelefonene oversvømmes av innkomne samtaler fra mennesker i dyp krise.

Ingen skal stå alene. Det har vært Arbeiderpartiets mantra gjennom hele krisen. Det er vårt verdigrunnlag. Fellesskapet skal stille opp, når enkeltmennesket har behov for det. Derfor har vi stått på og bidratt til en mer rettferdig krisehåndtering, med bedre ordninger for arbeidsledige og permitterte enn det som har ligget i regjeringens forslag. Derfor har vi også presset på for en krisepakke for psykisk helse. Sammen med andre opposisjonspartier fikk heldigvis med oss høyreflertallet på en pakke, men den ble på under halvparten av det vi foreslo.

Mer fra Masud Gharahkhani:

Les også

Det er ikke slik vi forventer at voksne mennesker med regjeringsansvar skal oppføre seg

Arbeiderpartiet ønsket en langt kraftigere satsing på blant annet skolehelsetjenesten, hjelpetelefonene og lavterskeltilbud i kommunene. Arbeiderpartiet er også klar på at Norge trenger en varig satsing på psykisk helse. Tiltak må iverksettes langs hele spekteret av tilbud – fra tidlig forebygging til spesialisert behandling. Det er viktig for dem det gjelder og en investering for samfunnet. Nå risikerer vi i stedet en kostbar, psykisk smell i befolkningen. Selv de som bare har pengebrillene på, burde skjønne hvilke problemer dette kan skape på sikt.

Maud Angelica Behn holdt en tale i sin fars begravelse for litt over et år siden. Talen gjorde inntrykk på mange. Der sa hun blant annet: «Det vil alltid finnes en utvei, selv om det ikke føles sånn. Folk vil hjelpe, du kan få hjelp, og det kan bli bedre.» Det var kloke ord. Så må vi gjøre det vi kan for at setningen «du kan få hjelp» også skal være sann, nå og i åra framover.

Fra politisk side handler det om å sørge for at velferdsstaten og fellesskapet, stat, kommune og frivillighet, er rustet til å stille opp. For hver enkelt av oss handler det om å være til stede for hverandre.

Som for eksempel å være litt våkne neste gang noen svarer på spørsmålet: «Åssen går ´e?»

Andre innlegg fra Buskerudbenken:

Les også

Hvorfor flytter ikke den innvandringsliberale eliten med barna sine til en innvandrerbydel?

Les også

Vaksinering og plan for gjenåpning gir lys i tunnelen for kulturlivet

Les også

Boligmarkedet skaper A- og B-lag

Les også

Et markedsbasert arbeidsmarkedssystem «importerer» arbeidsledighet til Norge