Når skal mediene lære at likestilling ikke handler bare om kjønn?

Av
DEL

MeningerVed forrige valg skrev jeg et debattinnlegg med tittelen «Minoriteter som politiske ledere». Det gjorde jeg etter å ha vært vitne til at all debatt forut for nominasjonene handla om likestilling når det gjelder kjønn.

Mediene kunne konstatere at 9 av 10 ordførerkandidater var menn. Derimot var det ingen medier som rapporterte at 0 av 10 ordførerkandidater hadde minoritetsbakgrunn. Nå er vi i gang igjen i forbindelse med valget neste år. Debatten har så vidt begynt, men Drammens Tidende er ute med en kommentar om likestilling, men da selvfølgelig kun når det gjelder kjønn, igjen. Intet lært. Heller ikke når man skulle tro at dette BLM-året gjorde noe med bevisstheten om representasjon av minoritets stemmer.

Vi har kommet langt når det gjelder likestilling mellom kjønnene. Det har tatt flere tiår. Veldig få reagerer med «jammen, det viktigste er om vedkommende er kvalifisert» når man tar til orde for flere kvinner i styrer, i ledelsesposisjoner, i kommunestyrer og i nasjonalforsamlinga. Akkurat som om det er en motsetning, at det ikke finnes nok kvalifiserte kvinner. Enkelte partier, som Ap og SV, har sågar en regel om annenhver mann og kvinne på listene sine. Og de har ingen problemer med å fylle listene med dyktige kandidater.

Men vi har kommet betydelig kortere når det gjelder bevissthet om likestilling når det gjelder minoritetsbakgrunn, til tross for at de utgjør 18 prosent av landets befolkning og at hver tredje osloborger har minoritetsbakgrunn. Det er fortsatt ganske stuereint å reagere med «jammen, det har da ikke noe å si hvor man kommer fra» når man tar dette opp, slik man holdt på før i tida med kjønn: «jammen, det har da ikke noe å si hva du har mellom beina». Ja, hadde det bare vært så vel.

For minoriteter er det heller ikke så vel. For da hadde ikke 25 prosent hatt mindre sjanse for å bli innkalt til intervju på grunn av sitt navn, 20 prosent ikke fått leie eller kjøpe leilighet på grunn av sin innvandrerbakgrunn, 15 prosent ikke opplevd ukentlig negativ forskjellsbehandling i skolen som følge av deres etnisitet. En av tre nordmenn har heller ikke hatt utpregede negative holdninger til muslimer, og personer med minoritetsbakgrunn ble ikke hetsa i kommentarfeltene på grunn av hvordan de så ut. Hadde det vært så vel. Men vi har altså våre utfordringer. Og de løses ikke at man later som om man er blind for dem. De løses ikke ved at likestilling kun forstås som likestilling mellom kjønnene.

Å øke andelen med minoritetsbakgrunn handler ikke bare om minoritetsstemmer, representasjon og rollemodeller, men også mangfoldskompetanse og mangfoldsledelse. Sistnevnte kan fint utøves av personer fra majoriteten også. Likevel er det noe med å vite hvor skoen trykker. Akkurat som det er rart og lite troverdig å se "all men panel" debattere abort, er det rart og lite troverdig å se "all white panel" debattere BLM.

Det kommer kanskje en dag at vi kommer like langt med bevissthet om likestilling mellom majoritet og minoriteter som vi har gjort med likestilling mellom kjønnene. Det er å håpe at BLM-bevegelsen gir et spark i baken på noen og enhver, ikke minst mediene.

Innlegget er først publisert på Facebook og er gjengitt i Drammens Tidende etter forfatterens tillatelse.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags