Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Da Stortinget behandlet solbergregjeringas (H, V. KrF) forslag til ny rusreform, ble reformen som helhet avvist.
En av de mest sentrale lovendringene som solbergregjeringa foreslo var i straffeprosessloven – § 69 nytt fjerde ledd: «Når straffskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten unnlate å påtale erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika til egen bruk som overskrider mengdebegrensninger for straffrihet bestemt i medhold av legemiddelloven § 31 femte ledd og straffeloven § 231 tredje ledd. (…)»
Denne og en rekke tilhørende lovparagrafer blei nedstemt ved Stortingets behandling 3. juni 2021 med 50 mot 37 stemmer. Ap, Sp og Frp stemte ned rusreformen, mens H, SV, V, KrF, MDG og Rødt støtta rusreformen.
Senterpartiets grunnleggende holdning er all bruk av narkotika – som ikke er medisinsk – er negativt for samfunnet og må være ulovlig. Når straffskyld er bevist av politiet må det gis en lovforankret reaksjon. Dette standpunktet har følgende viktige unntak: Tunge rusavhengige. Denne gruppa skal møtes med god helsehjelp og oppfølging istedenfor straffereaksjoner.
Innenfor rammen av denne kronikken vil jeg i det følgende ikke drøfte nødvendig forbedra helsehjelp til tunge rusavhengige. Det er en egen krevende sak hvor hovedproblemet er å gi et tilbud til narkotikabrukere som sjøl mener de ikke er rusavhengige, men som ikke ønsker hjelp.
Stortinget vedtok ved behandlingen av rusreformen de såkalte rådgivende enhetene i kommunene. Det blei forankret i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ved ny § 3–9 b; Rådgivende enhet for russaker: «Kommunen skal ha en rådgivende enhet for russaker. Denne enheten skal ha ansvaret for å møte personer når oppmøte for enheten er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon, inkludert gjennomføre ruskontroll etter straffeloven § 37 første ledd bokstav d dersom det er satt som vilkår.»
Det er viktig å se dette i sammenheng med at straffelovens § 37 som også fikk et nytt punkt k, hvor retten kan pålegge den domfelte å møte hos rådgivende enhet for russaker.
Bakgrunnen for disse rådgivende enhetene i kommunene er det tidligere samarbeidet mellom politi og kommunenes helsetjeneste gjennom de såkalte ruskontraktene. Her ga politiet narkotikabrukere påtaleunnlatelse på vilkår av en kontrakt hvor den enkelte, eks. ungdom, forpliktet seg til å holde seg unna narkotika i et antall måneder. Dette skulle følges opp gjennom regelmessige urinprøver og ellers oppfølging gjennom kommunal helse- og sosialtjeneste. Det var også mulig å inngå frivillige ruskontrakter mellom rusmisbruker og kommunenes helsetjeneste.
Fra politiet på Eiker er det opplyst at det tidligere var snaut 10 slike ruskontrakter pr. år. Helsetjenesten tok urinprøver etter sine gode rutiner. De blei analysert på godkjente laboratorium og helsetjenesten betalte for dette. For de ruskontraktene hvor politiet var involvert fikk politiet varsel hvis ikke avtalt kontrakt blei fulgt. Ved positiv prøve – som altså viste bruk av narkotika – var videre framgangsmåte først samtale og så eventuelt strafferettslig reaksjon.
1. juli 2022 trådte de nye lovparagrafene i kraft.
Hva er i dag situasjonen i Nedre Buskerud for de rådgivende enheter i kommunene? Med nytt lovverk har det bare vært én sak i den rådgivende enhet for russaker i kommunene Lier, Drammen og Øvre Eiker. Saken er i Lier. Det lave antallet er for Sp meget urovekkende når vi kjenner omfanget av narkotikabruken.
Flere innlegg fra Buskerudbenken
Bakgrunnen for denne situasjonen er sammensatt. Den viktigste årsaken er etter Senterpartiets vurdering at politiet opplever at de er fratatt virkemidler for å avdekke bruk, besittelse eller oppbevaring av narkotika til eget bruk. Dette på tross av at rusreformen blei avvist av et flertall på Stortinget (Ap, Sp og Frp). Sjøl bruk av spyttprøver, som nå kan brukes istedenfor urinprøver for å skaffe bevis for narkotikabruk, blir av sterke stemmer sett på som for inngripende overfor den mistenkte narkotikabruker. Samlet lammer dette sjølsagt politiets arbeid. Når det ikke skjer pågripelser fra politiet som dokumenterer narkotikabruk, anser ikke minst ungdom sin egen bruk av narkotika som mer og mer lovlig. Denne utviklingen må stoppes.
Den sterkeste stemmen på Buskerudbenken for denne politikken og for å ta omkamp for sin tapte rusreform, er Høyres Sandra Bruflot. Ifølge oppslag i NRK 13. juni 2022 sier Bruflot: «Problemet er at ein har avkriminalisert, men det er ingen oppfølging. Så målet er å få på plass ein rusreform der ein går frå straff til hjelp.» Ja, så forvirrende kan en framstille dagens lovverk.
H, SV og Rødt følger opp med forslag i stortingsinnstilling 83 S (2022–2023) som blei avgitt 24. november 2022: «Stortinget ber regjeringen sikre systematisk dokumentasjon på effektene av ruskontrakter og avklare hjemmelsgrunnlaget for bruk. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en sak om dette. Inntil det skjer, ber Stortinget regjeringen sørge for at bruk av ruskontrakter for ungdom opphører.» Forslaget blei nedstemt.
Senterpartiet vil arbeide for tiltak som har til formål å hjelpe mennesker ut av begynnende narkotikabruk. Rådgivende enhet for russaker må brukes både ved frivillige avtaler og som oppfølging av rettslige påtaleunnlatelser. Politiets forebyggende arbeid mot narkotika må styrkes kraftig. Politiets dokumentasjon av narkotikalovbrudd må lettes eks. ved bruk av spyttprøver. Stortinget må derfor forsterke og presisere politiets verktøy for å avdekke og følge opp narkotikasaker.
Narkotikabruk er negativt og må motarbeides av det norske fellesskap.
Nyheter fra Drammens Tidende
Martin Ødegaard og Helene Spilling dukket opp sammen på rød løper
Er du samboer? Slik unngår du skatteglipp som kan koste deg mange tusen kroner
