Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Naturen kan verken snakke for – eller forsvare seg selv. Den rollen og plikten ivaretar vi, frivillig og uten vinning. Naturvernforbundet i Lier er opptatt av – og med – den samlede menneskelige belastning på marka, spesielt i Finnemarka naturreservat, hvordan menneskelig virksomhet påvirker naturen i negativ retning.
Ett eksempel er det store jakttrykket på særlig skogsfugl og elg i området. Et annet eksempel er hvordan menneskelig ferdsel har skadet eller ødelagt viktig leveområde for storfugl og elg. Det har blitt gitt tillatelse til opparbeidelse av merket rundløype i området.
LES OGSÅ:
Uenig med Naturvernforbundet: Dette er god folkeforskning og vi gjør det på dugnad, uten vinning
Det har bidratt til økende ferdsel og stor slitasje på naturen. Dette så en ikke for seg på forhånd da tillatelsen ble gitt. Oftest blir et nytt tiltak bagatellisert.
Et tredje eksempel er hvordan enkelte ikke forholder seg til vernereglene, men tar seg til rette. Vi viser til verneforskriften her. Eksemplene på uheldig atferd er mange, dette er noen. Det økologiske fotavtrykk er rett og slett blir for stort.
Dette handler altså ikke bare om søk etter fragmenter av meteor. Den mer eller mindre organiserte letingen er kommet som tillegg til summen av annen menneskelig aktivitet. Slik leting innebærer også å søke utenom eksisterende stier. Dette er ikke greit all den tid (for) mange gjør det.
Viltet er sårbart. De er utsatt i områdene de til enhver tid bruker for å beite, søke skjul i og å hvile i. Etter meteorittnedslaget står det rimelig klart at dyrelivet blir ytterligere forstyrret. Dyrelivet er i medhold av verneforskriften vernet mot unødig forstyrrelse, men er sikkert blitt skremt bort fra sine fredelige plasser.
Fredag, lørdag og søndag (30.7.-1.8.) og i dagene etter registrerte vi lavspente, tynne tråder over store områder sentralt i kjerneområdet for «leteaksjonen». Stedvis i krevende terreng med mange fallfeller. I skrivende stund er alt ennå ikke fjernet. Slike tråder utgjør er en reell fare for skader på villdyr og -fugl.
10. september starter småviltjakta. 25. september begynner elgjakta – samtidig som brunsttiden starter. All jakt kan pågå til lille julaften. Folk på let etter meteor blir ennå en potensiell tilleggsbelastning, for utøvelse av selve jakta også. Viltet trenger – men får aldri – skikkelig hvile og ro i reservatet. Naturvernforbundet i Lier er bekymret.
LES OGSÅ:
Raser over meteorittjakt: – Utrolig at myndighetene lar det skje
Bruken av naturreservatet til større arrangementer er forbudt. Røde Kors’ «øvelse» må anses som «større». I tillegg til fremmøtte på annonsert P-plass, gikk «frivillig mannskap» inn fra andre kanter også, f.eks. fra basestasjon (link for sikringsradio) ved vernegrensa i sørøst. Langs stien mot området det søkes i er fire trær blitt sprayet på med rosa maling. Det virker skjemmende. Det kom også «letemannskap» opp Laukedalen for å søke, deriblant en gruppe østeuropeere med metalldetektorer. Det fulgte mye støy med deres aktivitet. Et langt stykke opp i nevnte dal er stien nettopp blitt ryddet for nedfallstrær over stien. Tiltaket er søknadspliktig etter verneforskriften.
Til slutt til dere som ble støtt av mitt utsagn i DT 1. august: « … begjærlige, egoistiske, ensporede og grådige mennesker …”: Det ber jeg uforbeholdent om unnskyldning for. Dette var uheldig ordbruk. Men av og til kan følelsen av frustrasjon og fortvilelse over menneskers forhold til naturen ta overhånd. For mange er den bare et sted for økonomisk vinning, friluftsliv og andre aktiviteter. Den har ingen egenverdi. Men naturen er også hjemmet til våre medskapninger. Vi bør ferdes varsomt og med omtanke når vi besøker deres hjem.
LES OGSÅ:
Tok med lokalbefolkningen på meteorittjakt: – En «pakketur med Røde Kors»
Ekspert: Meteoritten kan bli funnet først om mange år
