Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
I 2019 lå valgdeltakelsen i Drammen kommune på nærmere 62 prosent. I 2023 var tallet 55,1 prosent. Ved kommunevalget i 2023 var det 82.454 stemmeberettigede. 45.280 klarte å komme seg til valglokalene for å stemme.
Trenden er også lik for bydelen Fjell. I 2019 lå valgdeltakelsen på 45 prosent, og i 2023 er vi nede i 33,8.
Vi kan alle være enige om at dette er en utvikling i feil retning, men forstår vi alvoret? Hva kan dette bety for de grunnleggende verdiene vårt samfunn representerer.
I et innlegg i Drammens Tidende kommenterer politisk redaktør i Drammens Tidende, Hege Breen Bakken, den lave valgdeltakelsen på Fjell. «Det handler om integreringspolitikk generelt, som aldri har vært god nok. Og at problemer som lav yrkesdeltakelse, utenforskap og fattigdom hoper seg opp i enkelte grupper og bydeler, og at det i verste fall fører til parallellsamfunn», skriver Bakken.

Dette er tabben sparere i indeksfond kan oppleve: – Ikke så balansert som du tror
Å analysere den lave valgdeltakelsen på Fjell er etter mitt syn ingen vanskelig øvelse. Det blir nesten for enkelt å henge det på én knagg.
Det vi ser på Fjell er i utgangspunktet den generelle utviklingen i kommunen. På Berger i Svelvik lå valgdeltakelsen på 57 prosent i 2019, og er nede i 49,9 prosent i 2023. På Gulskogen lå valgdeltakelsen på 56 prosent i 2019, og er nede i 49,4 prosent i 2023. I Mjøndalen lå valgdeltakelsen på 59 prosent i 2019 og nede i 53,2 prosent i 2023. Dette er også en trend vi ser på landsbasis.
Dette er en skremmende utvikling. De som ikke har funnet veien til valglokalene, har rett og slett ikke ønsket å stemme. Det er ikke mangel på informasjon eller dårlig tilretteleggelse som er årsaken til manglende valgdeltakelse. Alle som har ønsket å avgi stemme, har hatt muligheten til det.

Avviser at parti er kuppet av konservative muslimer
Er det bare «late velgere» eller er det noe mer som skjuler seg bak disse tallene.
Dette er en trend vi som samfunn må ta på alvor. Lav valgdeltakelse er ikke per definisjon et demokratisk problem, fordi alle stemmeberettigede har fått muligheten til å stemme. Valgdeltakelsen sier derimot noe om demokratiets helsetilstand. Ønsker vi som samfunn denne utviklingen? Hvorfor er det slik at flere og flere ikke finner veien til valglokalene?
Lav valgdeltakelse kan ha ulike forklaringer. Det er dog naivt å tro at den lave valgdeltakelsen ikke i stor grad har sammenheng med tilliten til oss politikere.
Vi har vært gjennom en periode med epidemi, økte strømpriser og høy rente. Vi er i en tid hvor folk flest opplever vanskeligheter med å få økonomien til å strekke til, og hvor næringsdrivende opplever konkurser som følge av økte strømkostnader og høy rente.
Fellesnevneren for mange av de samtalene jeg hadde med velgere under valgkampen er at det ikke oser av tillit til politikere. Det gjenspeiler seg, uavhengig av om du snakker med Abrar som er miljøarbeider eller Karsten som driver med eiendomsforvaltning.
Gjentatte skandaler fra Stortinget er bensin på bålet i denne sammenhengen. Det er surrealistisk at jeg i skrivende stund bistår en klient med et tilbakebetalingskrav fra Nav. Nav mener hans ektefelle har hatt lønnsøkning, og at han dermed har fått for mye i alderspensjon, nærmere forklart for mye i ektefelletillegg. Han mener han ikke var informert om lønnsøkningen, og har en troverdig forklaring på det. Nav på sin side mener at «han burde ha visst», og etter min erfaring fra rettssystemet vil han nok bli dømt, det vil bli lagt til grunn at han «burde visst».
Er det da greit at lederen for et av de største partiene i Norge slipper unna, fordi hun sier hun «ikke visste». Misforstå meg ikke, jeg stoler på Erna når hun sier at hun ikke visste. Spørsmålet er «burde hun visst», og hvem skal bære konsekvensene av at hun ikke visste.
Forblir Erna i lederstolen, og min klient dømt fordi han «burde visst», er jeg redd det kanskje er enda en velger som ikke finner veien til valglokalet.
Nyheter fra Drammens Tidende:
Kritikkstormen rundt Kristin Gjelsvik fortsetter: – Går rett i offerrollen

Aksjonerte mot bedriften – nå er den stengt: – Avdekket flere lovbrudd
