Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det finnes visst mange datoer man skal kjenne til, og det viste seg at jeg tok feil da jeg trodde 8. mars var den ene dagen i året feministene roper etter «likelønn» i likestilte Norge.
15. november var visstnok også en merkedag – «likelønnsdagen». Denne skal være et symbol på at kvinner jobber gratis fra denne datoen og ut året, da kvinner i snitt tjener 87 prosent av det menn gjør.
I Drammens Tidende kunne vi eksempelvis lese om LO i Vikens likestillingssjef, som starter innlegget sitt bombastisk – men dessverre også feilaktig. Hun skriver følgende: «Det er forbudt å gi dårligere lønn på grunn av kjønn. Likevel gjøres det, og det behøver vi ikke lure på heller ikke diskutere». Jeg beklager å skuffe LO, men jo, det behøver vi absolutt å diskutere.
Det er riktig som venstresiden skrek 15. november – tradisjonelle kvinneyrker har ikke voldsomt høy lønn. Det er også riktig at gjennomsnittsmannen tjener mer enn gjennomsnittskvinnen. Allikevel bommer venstresiden grovt med retorikken sin. Nei, kvinne, du jobba ikke gratis fra 15. november! Og nei, kvinne, du får ikke dårligere lønn grunnet kjønnet ditt.
Det som derimot stemmer, er at det er ulovlig å gi ulik lønn for likt arbeid i Norge. Derfor er det fint Likelønnskommisjonen allerede i 2008 avlivet den feilaktige, men seige myten om at kvinner og menn tjener ulikt for likt arbeid. SSB har også konkludert med det samme – og til tross for tallenes klare tale, skriker altså rødstrømpene «lik lønn for likt arbeid NÅ!» hver 8. mars, og nå også 15. november.
Man etterlyser «likelønn», noe man allerede har i Norge. Det gir et feilaktig bilde av virkeligheten når man insinuerer at det ikke er likelønn i landet i dag.
LO problematiserer altså at kvinner i større grad ønsker å jobbe i tradisjonelle kvinneyrker, kvinnene står eksempelvis for 70 prosent av de ansatte i offentlig sektor. Trygge og stabile jobber, men ikke de feteste lønningene. Kvinner jobber også mindre enn menn, både frivillig og ufrivillig. Ufrivillig deltid i spesielt helsesektoren er selvsagt en utfordring, hvor kommunene selv må ta grep. Der er nok få uenige. Det er derimot ikke et problem, eller samfunnets anliggende, å legge seg opp i hvordan familier deler foreldrepermisjon, om kvinner velger å bli ingeniører eller barnehagelærere, eller om de ønsker å jobbe heltid eller jobbe deltid for å være mer hjemme.
Det er heldigvis ikke kjønnet ditt som avgjør lønna di i Norge, det er hvilket yrke du velger. En mannlig barnehagelærer jobber ikke gratis ut året fra 15. november – og det gjør heller ikke hans kvinnelige kollega.
LES OGSÅ:
50 prosent høyere strømpriser enn normalt i høst
Varsler fall i temperaturen: Advarer om glatte veier
