Forrige uke startet flere tusen studenter på høyere utdanning ved Universitetet i Sørøst-Norge. Bare i Drammen er det 3.220 studenter i år. Samtidig sitter det mange hjemme som ikke fikk plass på grunn av urimelige tilleggspoeng.

Studieplasser blir tildelt på to forskjellige måter. Eller – til to forskjellige grupper. Den ene gruppen er studentene som kommer rett fra videregående. De søker med det som kalles førstegangsvitnemål. De konkurrerer om halvparten av studieplassene med andre som kommer rett fra videregående, med karakterpoeng pluss inntil fire realfags- eller språkpoeng. Karakterpoeng er snittkarakter ganget med ti. Har du et snitt fra videregående på 4,4 blir karakterpoengene dine 44. Hvis studenten har tatt opp fag etter videregående kan man ikke søke på denne kvoten.

Den andre halvparten av studieplassene kalles «den ordinære kvoten». Disse kan alle søke på, og det er her de fleste tilleggspoengene kommer inn. I tillegg til to ekstrapoeng for folkehøyskole, høyere utdannelse eller militærtjeneste får man inntil åtte alderspoeng: To poeng per år etter fylte 20.Alderspoengene alene kan med andre ord få vitnemålet nesten én snittkarakter opp. Det er det ingen grunn til at vi skal fortsette med.

Buskerudbenken

Hver uke skriver en representant fra Buskerudbenken på Stortinget i Drammens Tidende. Denne uken skriver Sandra Bruflot fra Høyre.

Neste uke er det Lise Christoffersen fra Arbeiderpartiet som har ordet.

Forsvarerne av alderspoeng vil kanskje mene at livserfaring er viktig ved noen studier, og at eldre søkere derfor burde få forrang. Det blir spesielt trukket fram når man diskuterer studier som har veldig høye snitt, som medisin – og psykologistudiene. Men alderspoeng sier ingenting om hva du har drevet med etter fylte 20 år. De gis automatisk og kun fordi du blir ett år eldre. Norge er et av landene i Europa hvor studenter starter senest med utdanningen sin. Samtidig er norske studenter også blant de som starter senest på de aller vanskeligste studiene. Det har sin naturlige forklaring: Alderspoengene.

I 2020 kom Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) med en forskningsrapport om studieopptaket. De så på hvem som kom inn på et utvalg prestisjestudier, og hvordan det gikk med disse studentene. Forskerne så på hvem som fikk plass på medisin, psykologi, jus og grunnskolelærer 1–7 – studiene. De tre første har skyhøye opptakskrav.

Sandra Bruflot

Valgt stortingsrepresentant 2021 - 2024.

Født i 1991.

Fra Lier.

Representerer Høyre på Stortinget.

Medlem av Helse- og omsorgskomiteen.

Det viser seg at eldre studenter er de minst effektive i utdanningssystemet. De er mindre aktive i studiet, tar færre studiepoeng, og innenfor noen studier får de også dårligere karakterer. Forskerne Elisabeth Hovedhaugen og Astrid Marie Jorde Sandsør oppsummerte funnene sine med å si: «Vi finner ingen tegn til at eldre studenter er flinkere studenter, snarere det motsatte.»

Nettopp fordi det er skyhøye krav for å komme inn på studier som medisin, psykologi og jus er det stor forskjell i poengkravene mellom førstegangsvitnemålet og de som konkurrerer mot andre, eldre studenter. Nesten alle søkerne som får plass på den ordinære kvoten har maks antall alderspoeng, nesten 8 av 10 har åtte alderspoeng. Det betyr at hvis du akkurat ikke kom inn på medisin da du var ferdig med videregående må du vente til du er 23 år, fordi du må ha maks antall alderspoeng for å ha en sjanse til å komme inn. Vi lar altså ungdommer som kunne kommet i gang med studier og arbeidsliv sette fremtidsplanene sine på vent på grunn av et urettferdig og utdatert opptakssystem.

Flere innlegg fra Buskerudbenken her

I tillegg blir konkurransen høyere i perioder med økonomisk usikkerhet og arbeidsledighet fordi flere søker seg til høyere utdannelse når arbeidsmarkedet er usikkert. Hvis vi ser på 2009, året da vi fikk finanskrisa, økte antallet søkere med 12,6 prosent ifølge samordna opptak. Vi så det samme under korona. Det er urimelig at unge voksne som så vidt ikke kommer inn på studiet sitt må vente i flere år. De lever i de samme usikre tidene som andre når søkertallet går opp og arbeidslivet blir vanskeligere.

Eldre studenter kan selvfølgelig være bedre studenter enn andre. De kan bli bedre arbeidstakere og de kan gjøre en god jobb. Men de bør søke på lik linje som 20-åringene som akkurat ikke klarte å komme inn på vitnemålet etter videregående. Vi bør ikke ha et opptakssystem som belønner alder over innsats, og som gjør at unge voksne må sette livene sine på vent. Neste år bør studentene i Drammen søke uten alderspoeng.