I vår vidunderlige verden finnes det utallige byer som er delt av ei elv. Derfor har man skaffet seg ei bru. Minst. Mange byer byr på rene kunstverk av elveoverganger – Budapest, Praha og Paris, for eksempel.

Drammen har nesten alltid hatt bybru. Den nest siste råtnet på rot i 1930-årene. Da ble det brått bestemt å bygge ny bru – i en lapskaus av stilarter som skulle tilfredsstille alle partier i bybestyrelsen. Men det ble ei traust og solid bru, med små, grå stein mønsteruret i svake buer av kjærlige arbeidsnever.

Det beste var vel at det under bruenden på Strømsø ble plass til enda et kommunalt toalett. Betjent. Herligheten ble også her, som på Bragernes torg, hetende «Det underjordiske» på folkemunne.

Dametoalettene vet jeg lite om, men pissoarene for menn var fine greier, i både barndom, ungdom og voksen øl-alder. Vi dovegg-troll visste naturligvis ikke hva Facebook og «Insta» var, men på de gråhvite veggene kunne vi delta i den sosiale debatten sjøl om språkformen var fryktelig fjern fra den rykende ferske «rettskrivingsnormen». Som nå.

LES OGSÅ:

Her sprenges brua i fillebiter

Underlig nok var jeg med på åpningsfesten en septembersøndag i 1936. Far ville stille opp kun fordi hans egen statsminister, Johan Nygaardsvold, «Gubben», skulle klippe snora og sørge for sprakingen i høyttalerne. Fra fars sterke skuldre hadde en toåring fin oversikt over et mangfold av nybørstede floss- og bowlerhatter – men flest sixpenceluer.

Tilfeldighetene ville ha det til at jeg også ble blant de aller siste som spaserte over denne brua. Med moteriktig sixpence, med trange årer i legger og lår, men med splitter ny hofte, gikk det helt greit.

LES OGSÅ:

Sprenger tre av brufundamentene

I disse siste dager er gule, grådige maskiner ferdige med å fjerne den gamle brua. Store i kjeften og hensynsløse, nesten som mennesker, har de tygget den pent brukte brua opp i biter.

Noe av det viktigste vi mennesker gjør, er å bygge bruer, og snart vil man starte arbeidet med ei ny bru. Vi har selvfølgelig fått se tegningene, vakkert og elegant integrert i eksisterende «bybilde». Visningen vekker vemodige minner om torsoen til et supersoniske fly som for ikke så mange år siden fløy i rute mellom Europa og USA. Til liten nytte.

På en flat fjellvegg ute ved fjorden vår et sted skal visstnok en ytringskåt forfader ha hogd inn en strek. Mange mener at denne streken betyr at fjorden har nådd så høyt opp akkurat her.

LES OGSÅ:

Videoen av Finn (95) har blitt sett av 150.000: – Hyggelig for en gammel mann å høre

Dersom dette er sant, og hvis det skulle bli slik igjen – ja, da blir den nye brua kun ei ubrukelig undervannsbru under trøblete vann. Den fattige trøsten vil være at den kommer til å bli en av flere tusen undervannsbybruer på vår vakre klode.

Fine folk, som er terrassert på de øverste nivåer her i byen, og ennå ikke har flyktet til Sveits, vil vel fortsatt få det greit nok. De fleste av dem skal visst elske hummer, og snart vil de kunne få en enestående mulighet til å sette teinene sine rett nedenfor svømmebassenget.

Men nå lurer jeg på: Hvem skal klippe brusnora neste gang?

Blir det Jonas, Erna, Sylvi – eller kanskje Trond….?