Gå til sidens hovedinnhold

Noen brudd er tristere enn andre: Men nå er mitt forhold til SV over

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette er et sånt brudd. Mitt forhold til SV er sørgelig over. Det er vanskelig og vondt, men helt nødvendig. Abortvedtaket på helgens landsmøte gjør det umulig for meg å bli værende.

I mer enn tretti år har Sosialistisk Venstreparti vært mitt soleklare valg. Først som rødglødene ungdomspolitiker. Jenta med palestinaskjerfet som gladelig sto på barrikadene for sosialismen og partiet. Etter hvert ble dette engasjementet til seksten år som aktiv i Drammen bystyre. Verdifulle, meningsfylte og stolte år.

Det begynner å bli en stund siden jeg var aktiv i politikken. Jeg har nøyd meg med å følge med fra sidelinjen. Heiet på SV og alle partiets dyktige politikere. Stolt har jeg fremdeles vært, helt til nå. Etter søndagens vedtak gråt jeg faktisk, det tror jeg aldri jeg har gjort over noe politisk vedtak tidligere. Vært frustrert, oppgitt og sint, ja. Mange ganger, men grått har jeg aldri.

Å utvide grensen for selvbestemt abort helt frem til fosteret er levedyktig er å tråkke på menneskeverdet. Å beskytte menneskeverdet har alltid vært en av SV`s fanesaker. Ikke nå lenger. Det er en grunn til at dagens grense går ved uke 12, ved utgangen av første trimester. Dette er knyttet til fosterets utvikling. Ved dette skillet er det etisk riktig at også fosteret får et vern. Kvinner som etter 12. uke har gode grunner til å ikke fullføre svangerskapet, får hjelp gjennom dagens abortlov.

Nemdene i dag er ikke som på syttitallet. De venter ikke med en dømmende pekefinger. De består derimot av kompetente jordmødre, sosionomer og leger som gir kvalifisert rådgivning og støtte i en vanskelig situasjon for kvinnen. En støtte hun vil trenge i det hun skal gjennom.

Nå har vedtakene om utvidet abortgrense sklidd igjennom i det ene partiet etter det andre. Rødt ønsker også selvbestemt abortfrem til uke 22, Venstre og Ap frem til uke 18.

Dette handler ikke om kvinnekamp, det er det i beste fall naivt å tro. Det dreier seg om å lukke øynene for fosterets rett til vern, samtidig som det legger et enormt ansvar over på kvinnen.

Ett av argumentene som går igjen, er at det i dag utføres svært få senaborter ved norske sykehus. Hvorfor er dette et argument fra de som er for utvidelse av abortloven? Argumentet blir brukt fordi det å gjennomgå en senabort er svært krevende, både for kvinnen og for fosteret. Det er naivt å tro at antall senaborter ikke vil bli flere dersom stortinget går inn for å øke grensen for selvbestemt abort. Ikke fordi jeg tror at mange kvinner som har kommet langt i svangerskapet, vil ombestemme seg og benytte seg av denne muligheten. Nei, jeg tenker på de kvinnene som i utgangspunktet er usikre og har blitt ufrivillig gravide. Jeg tenker særlig på de unge jentene, som i sitt unge og frie liv har fått en vanskelig avgjørelse å forholde seg til.

Når vi skal ta vanskelige valg, har vi en tendens til å skyve dem foran oss, det er helt menneskelig. Jeg tror det er få kvinner som med lett hjerte velger å ta abort. Hvis vi som samfunn sier at det helt frem til uke 18 eller 22 er kvinnens valg alene, er det også et overtramp mot henne som skal ta det valget. Flere vil utsette et vanskelig valg, de vil stå alene og allikevel gjennomføre aborten. En abort som er adskillelig mer traumatisk i uke 22 enn det ville vært før uke 12. En abort på et foster som langt på vei er ferdigutviklet, og som nå bare skal vokse seg større og sterkere mot å bli et helt ferdig lite menneske.

«De vet ikke hva de gjør», har mange skrevet i sosiale medier de siste dagene. Nei, jeg kan heller ikke tro at de vet. Vi er mange med kjærlighetssorg. Hva skal vi stemme på nå?

Les også:

Les også

Får Kathy viljen sin, må alle som tjener over 600 000 betale mer i skatt: – Vi må jo ta inn pengene et sted

Les også

AUF-Rutkay trosser moderpartiet om rusreformen: – Politikken vi har hatt til nå, fungerer ikke

Les også

Forlater «drømmejobben». Nå kan Sandra havne på Stortinget

Kommentarer til denne saken