Noen går så til de grader opp i rollen at de kjefter på barna. Kjefte på barna! For å spille fotball!

Av

Etter å ha vært på institusjonen Norge, avdeling Drammen, i svært mange måneder, vil jeg å gi en liten tilbakemelding.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Den dagen jeg ble plassert på institusjonen Norge.

Det er ikke så ille å ikke spille fotball. Jeg klarer meg uten et glass vin i sentrum. Jeg er (uansett) sjelden sammen med fem personer fra andre husstander. Én meter avstand er ikke noe nytt. De fleste jeg kjenner, klaget (frem til i mars) på at de hadde for lite hjemmekontor.

Jeg reiser ikke til Spania med svært jevne mellomrom. Jeg er nok dermed som de fleste andre nordmenn som har passert 40 år. Fotball ga jeg meg med for 25 år siden, vin drikker jeg nok av, jeg skulle kanskje ønske det, men jeg har ikke mer enn fem gode venner og den norske sommerferien var helt fin. Sabla dyr, men helt fin.

Etter at jeg nå har vært på institusjonen Norge, avdeling Drammen, i svært mange måneder, ønsker jeg å gi en liten tilbakemelding. Institusjonslederne mener jeg bestemt gjør en god jobb, selv om jeg stort sett klager på dem. Det er ikke lett å balansere mellom frihet og nedstengning.

Høie skulle selvsagt ikke kjeftet på programleder Fredrik, men for ministeren oppleves nok ikke korona som en teoretisk eller filosofisk øvelse. For han handler det om å redde liv. Når man ser hvor få ministere som egentlig gjør noe i kriser, så tenker man kanskje at direktøren for det hele kunne redusert sitt direktør-korps? Kanskje til det halve?

Fagrådgiver og kommunikasjonssjef Nakstad fungerer meget godt i rollen sin. Siden jeg hørte ham første gang i mars, har han bare sagt én ting som jeg reagerte negativt på: «Vi ønsker ikke å skape frykt». Tull, tøys og det største vås! Du som leser, alle mine naboer, Nakstad selv og jeg vet at han skaper redsel for viruset. Det er jo nettopp derfor han kommuniserer. Han skal skape faktabasert frykt, som igjen gjør at vi bruker munnbind, avholder oss fra one-night-stands, ikke reiser til Sverige, osv.

Når vi kommer ned på avdelingsnivå, så har vi noen utfordringer – syns jeg. Eller, kanskje det bare er dobbeltkommunikasjon? «Vi skal ta vare på de svakeste», sies det. «Vi må sikre psykiatrien», sies det også.

Helt ærlig, vis meg den avdelingslederen som er mest opptatt av de svake og psykiatri i disse dager. Finn frem den rektoren som gjør alt, og da mener jeg alt, for at de elevene som trenger det mest, faktisk får lov til å komme på skolen – hver eneste dag. Grav frem en direktør innenfor helsevesenet, som ikke er psykiater eller psykolog, som bruker mer enn 30 minutter av sin dag på å tenke på psykiatriske pasienter.

Verneombudene, i form av media, synes jeg ikke har vært spesielt gode. Beklager dette. Jeg er helt sikker på at det ikke er deres intensjon, men de bidrar til å skape splid. Det er akkurat som om flere har kastet seg ned i skyttergraver, og der forsøker å gjøre jobben til Nakstad bedre enn han selv gjør det. Altså, det klarer de ikke! For meg fremstår de som et svært ubehagelig og lite intelligent moralpoliti.

Jeg leser mye VG. På grunn av sporten, altså. Der har du en mann som rett ut skriver av Norges Fotballforbund er dumme. Og, de har visst også fått en ripe i lakken. Bakgrunn: Norges Fotballforbund vil at norske fotballspillere skal få spille fotball. Noen av verneombudene har påtatt seg verneombudrollen også overfor Sverige. Jeg vet ikke om noen av disse ombudene har blitt grovt avvist i Stockholm eller Gøteborg tidlig i livet, men maken til nedsettende tone.

Sverige gjør vel så godt de kan, de også, skulle jeg tro. Det bør vel ikke være slik at det er skamfullt å få påvist Covid-19?

Spliden finner vi igjen hos mine medpasienter på institusjonen Norge. Noen er for tiltakene, andre er mot tiltakene, og flere bryr seg i mindre grad om dem. Likevel blir korona tema under enhver festlighet. Festlig? Nei! Diskusjonene skal jeg ikke si noe om, men jeg må nesten si noe om den gruppen av medpasienter som alltid kommer opp i disse diskusjonene – nemlig sladrehanken og den egenutnevnte politikonstabel (disse er ofte én og samme person, men dette gjelder nok ikke alltid).

Sladrehanken og egen-politiet har svært gode dager. Sosiale media gjør at de også har et meget effektivt verktøy for å kommunisere egne funn. Ingen sak er for stor, og det synes heller ikke som om noen sak er for liten. Det rapporteres om barn og unge som spiller fotball, for eksempel på Åssiden. Ikke bare rapporteres en slik hendelse, noen går så til de grader opp i rollen at de tar på seg sko, jakke og kanskje en liten lue, for så å gå ned på banen for å kjefte på barna. Kjefte på barna! For å spille fotball!

Her vil jeg gå så langt som å bruke kraftuttrykket, jøye meg.

Alt i alt vil jeg likevel si at vi klarer oss ganske godt, og institusjonen fungerer greit. Oljefondet lekker som en sil om dagen, så de kan like godt spandere en flaske vin på oss når pandemien slipper taket. Alternativt, Nicolai Tangen spanderer selv.

Om Norge velger å redde Norwegian (igjen) får vi se på, men de bør gi en stor oppmerksomhet til svært mange yrkesgrupper.

I mellomtiden får vi kjøpe vinen vår selv. Selvsagt blir vi litt små-tussete innimellom, og vi kjefter på statsminister, ordfører, kone og barn. Jeg er ingen stor klemmer, men jeg gleder meg faktisk mest til å kunne gi Andreas, Frode og noen (få) andre en god klem. Det er kanskje litt teit, men i løpet av september-oktober 2021 så tror jeg kanskje vi kan drikke av samme glass igjen.

Frem til det tenker jeg at presten kan få mene noe om hvem som bør ligge med hvem, og vi andre får nøye oss med å ta vare på hverandre og oss selv.

PS! Dette innlegget ble først publisert på Kjell Hausmanns Facebook-side og er gjengitt her med forfatterens tillatelse.

Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken