Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Andre land bruker latterlig mye mer penger enn vi gjør på å holde orden på hvem som bor i landet og hvor de bor, fordi tellinga av folk gjøres på gamlemåten: med skjemaer eller folk som kommer på døra. Norges første automatiske folketelling var i 2011, og ble gjort ved at informasjon som staten alt har om oss ble kjørt sammen, og vi slapp å fylle inn skjemaer om hvor vi bodde og hvor gamle vi var og så videre.
Det er, når du tenker deg om, veldig vanskelig å bo i Norge uten at du er registrert et eller annet sted i Nav eller skatteetaten eller i matrikkelen eller folkeregisteret eller alle de stedene. Bare Nav og skatteetaten til sammen har oversikt over de fleste. Du har et forhold til Nav som nyfødt, som arbeidsledig, som ufør, som pensjonist. Og vi i Norge stoler på at denne altomfattende informasjonen ikke kommer til å bli misbrukt.
LES TIDLIGERE SPALTISTEN:
Leste Coctail i Bragernes kirke
Hvem tar vare på meg når jeg går ned for telling?
Internasjonalt er det ikke alle som ville stolt like mye på staten med den informasjonen, for å si det mildt. Og det er jo praktisk. Det var med dette i hodet at jeg logget meg inn på Navs nettsider denne uken for å søke om dagpenger, for første gang. Mest som et slags eksperiment etter denne runden med vikariater, jeg pleier lande på beina og finne meg noe å gjøre relativt fort, men teknisk sett er velferdstjenester faget mitt, og jeg må innrømme en viss fascinasjon for design av nettsider i det offentlige.
Det du trenger for å få dagpenger er i grove trekk å bevise at du har jobbet som ansatt, hvor mange timer du har jobbet og hvor mye penger du har tjent de siste 12 eller 36 avsluttede kalendermånedene fra lønnsarbeid. Jeg har hatt ganske mange arbeidsgivere og vikarjobber de siste åra. Jeg har ikke lønnsslippene og kontraktene fra alle de, rotehode som jeg er. Dette viste seg være et problem, det er de tingene Nav vil ha.
Det er rimelig mange som er like rotete som meg. Denne informasjonen fant jeg derimot i dag ut at skatteetaten allerede har! Skatteetaten i Norge er fantastisk på nett. De har en praktisk underside om «A-melding», der du kan slå opp hvem som har ansatt deg, hvilke måneder du fikk betalt, stillingsprosenten din, og for oss som skriver timer: hvor mange timer du har fått lønn for.
MER FRA ODA RYGH:
Jeg er blitt en sånn en, en sånn som trener
Jeg gjentar: Norge er ekstremt gode på innsamling av data og samkjøring av registre. Bare se på den ferdigutfylte skattemeldinga vår. De som har streit lønnsinntekt og ikke noe kluss med næring trenger så vidt sjekke at talla er riktige. Etter en god stund med å lete på nettsidene til Nav etter telefonnummeret («kontakt oss» er bortgjemt nederst på forsida i bitte liten skrift, og telefonnummeret er ikke det første du ser når du klikker på den linken, men «slik endrer du adressen vi kontakter deg på») kom jeg gjennom til en hyggelig kundebehandler. Hun ba meg legge ved utskrift fra a-melding-nettsida, men presiserte at jeg «måtte logge meg inn selv». Det gjorde jeg.
Nederst på den nettsida er logoene til skatteetaten, Statistisk sentralbyrå, og ... Nav. En av etatene som har med den sida å gjøre er altså ikke i stand til å hente den informasjonen. Jeg vedder dessuten en femmer på at Nav logger seg inn der eller et annet sted de samme dataene er lagret for å sjekke om jeg har tjent nok.
Saksbehandlingstida er estimert til 21 dager. Jeg tror jeg bruker den tida på å finne noe betalt jobb. Eller kose meg med å klusse mer på Navs nettsider og forfatte et brev eller to til de relevante departementene, helt gratis.