Å forholde seg til Drammen som én kommune, der alle må følge ett og samme regelverk, er en vanskelig øvelse for mange.

Det er så mange privilegier å miste. Så mye stolthet å svelge.

Spesielt strevsomt virker det å være for de tre representantene Knut Gjerde (Frp), Thor Sigurd Syvaldsen (Ap) og Tor Tveter (H), som i teknisk hovedutvalg vurderer de fleste saker med Nedre Eiker-brillene på.

Men hvordan skal styrende partier i Drammen snakke med troverdighet om denne helheten – om at vi er én samlet kommune – når de samme partiene har en egen separatistgruppe som jobber for det stikk motsatte? Slik har dette utvalget blitt et symptom på en stadig voksende verkebyll som noen snart må stikke hull på. På vegne av hele kommunen.

Sist ukes møte i teknisk hovedutvalg kan stå som et foreløpig bunnpunkt i rekken av eksempler. Da var utvalget på god vei til å skrote en ny og helhetlig plan for vei-nettet i kommunen – en plan som er ment å rydde opp i ansvarsforholdene på de såkalte gråsoneveiene, noe man er forpliktet til gjennom veiloven, og å bidra til likebehandling av kommunens innbyggere. Syvaldsen foreslo imidlertid å skrinlegge hele planen fordi han mente det ville være uhørt å endre på den årelange ordningen med at kommunen rydder snø på private veier i Nedre Eiker.

Det var som musikk i ørene på både Tveter og Gjerde.

At ordningen ekskluderer beboere langs private veier i tidligere Drammen, som helt siden 2015 har måttet brøyte selv, møtte liten forståelse fra Nedre Eiker-trioen.

– Blir ikke dette da urettferdig for de som bor i gamle Drammen som må betale for brøyting selv? undret SVs Kjetil Balog, men fikk ikke noe ordentlig svar.

Og slik hadde det endt hadde det ikke vært for at Rødts Jørgen Harboe Wilhelmsen ba om et utsettelsesforslag som etter mye om og men fikk flertall. Snakk om sirkus.

Nå er ikke denne saken i seg selv blant de viktigste. Men den er et eksempel på noe større og langt mer problematisk ved drammenspolitikken. Jeg har skrevet om dette før, hvordan sirkushestene Syvaldsen, Gjerde og Tveter gang på gang danner en egen Nedre Eiker-alliansen, og uttaler seg i strid med alle oppfordringer fra ordfører Monica Myrvold Berg (Ap) og andre ledende politikere, om å jobbe for og snakke om hele kommunen.

I Frp skal de to representantene i teknisk ha føket i tottene på hverandre allerede på gruppemøtet. Knut Gjerde insisterte på å beholde Nedre Eikers særordninger. Hilde Hovengen (Frp), som er fra gamle Drammen, mente det er på tide å se kommunen som én kommune, og ikke som tre. Hun kunne ikke hatt mer rett.

At styringspartiene Ap og Høyre har latt sine Nedre Eiker-representanter få ha hjemme-alene-fest så lenge, som ofte skjer på tvers av kommunens mål og handlingsplaner, er til å undres over. Det gir grunn til å spørre hvor godt egentlig forarbeidet til disse sakene har vært, når de ender opp i en eneste suppe. Og hvorfor uttaler ingen av partikollegaene seg i møtene, slik Hilde Hovengen gjør? Trolig er det fordi de ikke er enige, og at interne konflikter skal foregå bak lukkede dører. Men hvor feigt er ikke det? For når resultatet blir som i denne saken, og velgerne blir stadig mer oppgitte, så kommer det til å gå på tilliten og troverdigheten løs.

For Drammen er ennå ingen hel kommune. Til det de kulturelle, mentale og organisatoriske forskjellene, særlig mellom Nedre Eiker og Drammen, fortsatt store. Håpet blant de i Nedre Eiker som ønsker løsrivelse lever i beste velgående, og drammenshatet sitter løst. På den andre siden snakker kommuneansatte i tidligere Drammen om at kvaliteten og ambisjonene for de kommunale tjenestene er svekket etter sammenslåingen. At alt som var bra i tidligere Drammen, må underkommuniseres for ikke å provosere ansatte fra de andre kommunene.

Slike forhold er ikke sunt for en kommune med ambisjoner om å spille i elitedivisjon. Det vitner snarere om en ukultur, som kan virke svært ødeleggende og demotiverende, både for ansatte, ledere, innbyggere og politikere.

Ansvaret for å endre på dette ligger hos hele den politiske ledelsen, profiler i de store partiene, hos ordføreren og hos rådmannen. Det er en stor og krevende jobb, men det i seg selv kan ikke være en unnskyldning for ikke å ta grep.

I mellomtiden vil nok ordføreren sørge for at veiharmoniseringssaken neppe blir behandlet av teknisk hovedutvalg når den skal opp på nytt, men snarere går rett til formannskapet. Det er en strategisk, men kortsiktig løsning på et langt større problem.

Det kan være gøymed sirkus, men går det an å be om litt mer brød fra nå av?