Ny bunnotering fra Drammens Tidende

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det har vært mye kjeft å få etter at jeg tok bladet fra munnen og forsiktig antydet at innvandrerbefolkningen ikke i like stor grad bryr seg om koronareglene.

I en lederartikkel i Drammens Tidende (DT), ført i pennen av avisens politiske redaktør Hege Bakken, later DT til å være opprørt over at noen kom og ødela idyllen i debatten. Alle medier, eksperter og politikere var jo skjønt enige om at man ikke må rette pekefingeren mot noen når det gjelder Korona. Eller, det vil si, de er i alle fall enige om å ikke rette pekefingeren mot den delen av befolkningen der smitten er størst, dersom smitten er størst blant innvandrerbefolkningen.

Da jeg sa at innvandrere ikke tok smittevern nok på alvor så var det stigmatiserende, men da Erna Solberg noen timer senere sa at tenåringer måtte ta smittevern mer på alvor var det ikke stigmatiserende.

Vær ærlig Drammens Tidende, dette holder ikke vann. Over hele forsiden på avisen torsdag 12. november sto det: «Vi har vært for slappe», med klar adresse både til og fra innvandrerbefolkningen.

Det jeg sa hadde akkurat samme meningsinnhold som det flere andre har sagt, likevel ble mine hensikter trukket i tvil. Det var altså ikke er så viktig hva som blir sagt, men hvem som sa det.

Jeg er stolt av å ødelegge idyllen i ekkokammeret dere hadde bygget opp. Dere må gjerne overbevise dere selv om at det er riktig å ha doble standarder og møte innvandrerbefolkningen med lavere forventninger enn øvrig befolkning, men alle som evner å åpne øynene ser at denne strategien ikke har lyktes spesielt godt.

Å se på innvandrerbefolkningen som klienter som ikke er ansvarlige for egne handlinger, er det som er farlig her.

Det er denne tilnærmingen som sannsynligvis er hovedforklaringen på dårlig integrering. Dårlig integrering er ironisk nok det Drammens Tidende, uten å vite det selv, peker på som årsak til høy smittespredning blant innvandrerbefolkningen. Ifølge DT må jeg jo skjønne at de ikke kan språket, de er jo vant til at de ikke kan stole på myndigheten, de bor jo trangt og de følger ikke med på samme medier som øvrig befolkning. Dette er jo ikke deres skyld, ifølge DT.

Skal vi tro DT, så har altså store deler av innvandrerbefolkningen ikke fått med seg at det pågår en alvorlig pandemi eller de viktigste rådene for å motvirke den. Dette på tross av at målinger tidlig i pandemien viste at nær hundre prosent av befolkningen hadde fått med seg de viktigste smittevernrådene.

Det har blitt brukt 36 millioner kroner og er lagt ned et enormt arbeid i å få informasjon målrettet ut på en rekke forskjellige språk. Det er rett og slett ikke troverdig at innvandrere ikke har fått dette med seg. I motsetning til andre har ikke jeg så lav tiltro til innvandrere.

Senere samme dag som jeg påpekte at den høye smitten blant innvandrere kan ha noe å gjøre med at færre i denne gruppen tar smittevern på alvor, pekte lederen i Senter for Mangfoldsledelse (SEEMA) på akkurat det samme. Hun dro fram innstilling og holdninger blant innvandrere som noe hun var mer bekymret for enn mangel på informasjon.

Hun får neppe noen lederartikler imot seg. Hun er jo ikke fra Frp.

Drammens Tidende mener det vil gjøre vondt verre dersom jeg ber innvandrerbefolkningen skjerpe seg. Det vil visstnok være stigmatiserende. Skammen vil øke og folk blir redd for å teste seg. Virkelig?

Grunnen til at innvandrerbefolkningen er overrepresentert på smitte er altså at vi ikke har lyktes med å informere dem på et språk de forstår. Men når jeg på kav norsk antyder at den høye smitten kan ha noe med holdninger å gjøre, da får de plutselig med seg hvert eneste ord? De blir krenket og redd for å teste seg?

Dersom det er slik at innvandrerbefolkningen ikke får med seg et ganske enkelt budskap, etter flere måneder med målrettet kampanje på en rekke ulike språk, men får med seg hvert ord jeg sier på et debattprogram for spesielt interesserte, så tar jeg gjerne oppgaven med å informere innvandrerbefolkningen om å holde avstand.

At det er vanskelig å komme til et nytt land og lære både språk og sosial koder, er helt riktig. Men vi må ikke møte innvandrerbefolkningen med lavere forventninger enn vi gjør mot andre. De fleste innvandrere får to års betalt introduksjonskurs for å lære seg hvordan samfunnet fungerer. At det pågår en global pandemi, kan man ikke ha unngått å få med seg uansett hvilket språk man snakker.

At mange innvandrere kommer fra land hvor man ikke kan stole på myndighetene, er sikkert riktig. Dersom innvandrere vegrer seg mot å oppsøke lege fordi de er vant til at man ikke kan stole på myndigheten, og at de i tillegg ikke forstår smittevernrådene på grunn av språkproblemer, hvordan har det seg at samme gruppene ser ut til å være fint i stand til å finne fram i et ganske så komplisert regelverk om eksempelvis sosiale ytelser?

Beklager til alle politikere, eksperter og mediehus for at jeg ødela idyllen, men det var helt nødvendig. Metoden dere har forsøkt altfor lenge er fullstendig mislykket. Det er selvsagt ikke troverdig at vi ikke kan forvente at innvandrerbefolkningen har fått med seg at vi står midt i en pandemi. Ja, flere ting spiller inn, men det har også med holdninger å gjøre.

Vi kan ikke ha doble standarder. Vi kan ikke møte innvandrere som klienter som ikke er ansvarlig for egne handlinger. Det er ikke majoritetsbefolkningens skyld dersom innvandrergrupper ikke får med seg svært lett tilgjengelig informasjon.

Det er langt større mulighet for å lykkes dersom vi stiller samme krav til alle og tar avstand fra de farlige holdningene som Drammens Tidende målbærer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken