Gå til sidens hovedinnhold

Marienlyst-boliger kan komme på markedet i løpet av året

Artikkelen er over 4 år gammel

Mot slutten av året kan de første boligene på Marienlyst bli lagt ut på markedet. Snittpris på boligene kan bli rundt 4,7 millioner.

DRAMMEN: Marienlyst Utvikling AS presenterte tirsdag nye skisser av boligene på Marienlyst. Detaljreguleringen er i sluttfasen, og daglig leder Jon Kristian Lunke håper det foreligger en godkjent reguleringsplan mot slutten av året.

Hvis det ikke kommer noen hindringer i veien, kan de første boligene legges ut for salg.

– Med sol og medvind kan første byggetrinn legges ut mot slutten av året, og spaden settes i jorden mot slutten av 2018, sier Lunke.

Ut fra megleres vurdering tror Marienlyst Utvikling AS kvadratmeterprisen vil ligge på ca. 60.000 kroner. Og det er god økonomi i prosjektet, fastslår Jon Kristian Lunke.

– Det er større inntjening i prosjektet enn vi trodde da avtalen mellom Ticon AS og kommunen ble inngått i 2012. Det skyldes utviklingen i markedet, sier han.

Formannskapet får etter planen reguleringsplanforslaget til førstegangsbehandling i april, og skal avgjøre om forslaget skal legges ut på høring.

LES OGSÅ: Ett steg nærmere Marienlyst-omkamp?

Bildeserie

Marienlyst-skisser

 

Nye Marienlyst

Drammen kommune samarbeider med Ticon Eiendom AS om å utvikle en stor tomt på Marienlyst.

De eier 50/50 eiere i Marienlyst Utvikling AS, som skal stå for utbyggingen.

Det planlegges 300-400 boliger på området.

Salg av boligene skal gi 200–300 millioner i inntekter til kommunen.

Det skal bygges multifunksjonshall på Marienlyst, og friidrettsbanen flyttes til Berskaug.

Kommunen har inngått avtale med idrettsrådet om 50 millioner til anleggsutbyggingen på Berskaug.

Aksjonskomiteen Redd Marienlyst kjemper mot boliger på området.

Reguleringsplanforslag med konsekvensutredning er planlagt til førstegangsbehandling i formannskapet vinteren 2017.

Formannskapet kan enten vedta at den legges ut på høring, eller sende den tilbake til administrasjon for ytterligere bearbeiding. 

Etter at forslaget har vært ute på høring, legges den fram til andregangsbehandling (endelig vedtak) i formannskap og bystyret.

Høyre og Frp er for boliger, og trenger støtte fra minst ett av mellompartiene for å få flertall.

Opposisjonspartiene med Ap i spissen er mot boligblokker på Marienlyst.

Sju blokker

Det planlegges med sju boligblokker på Marienlyst, med rundt 350 boliger totalt. Størrelsen på boligene vil variere.

Toetasjes «rekkehusleiligheter» i noen av blokkene er aktuelt, etter at denne boligløsningen har kommet på moten igjen.

Både selveier, borettslagsformen og utleieleiligheter vil være aktuelt.

Noen blokker foreslås plassert i hesteskoform, slik at det dannes et halvveis sluttet gårdsrom. I første etasje på blokkene er det tillatt med butikker og tjenesteyting.

LES OGSÅ: Venter debatt om høyhuset

Høyhus på 37 meter

Nord i området blir det et høyhus på 37 meter, som tilsvarer 12 etasjer. Det er det høyeste som er tillatt etter gjeldende planverk.

De andre blokkene blir åtte etasjer på det høyeste (mot Bjørnstjerne Bjørnsons gate). Høyden vil være varierende på de ulike blokkene, slik kommunen ønsker.

Mellom blokkene blir det grøntareal, som skal være åpen og innbydende for allmennheten. En aktivitetsgate og park inngår også i planene.

Høydeforskjellen skal utnyttes blant annet til amfi, fortalte sivilarkitekt Lisbeth Halseth i LPO Arkitekter AS da planene ble presentert. Dette arkitektfirmaet vant konkurransen om Marienlyst-utviklingen.

LES OGSÅ: Fremtidens Marienlyst -uten boliger

Parkering i første etasje

Det nye boligområdet får atkomst via Bjørnstjerne Bjørnsons gate i et nytt firearmet lysregulert kryss med Blichs gate.

Parkeringen blir i første etasje under boligene. Dermed slipper man å grave opp grunnen for å lage parkeringskjeller.

Det er bra for å kunne håndtere overflatevannet. Videre er det en fordel at boligene kommer høyere, slik at støyen fra Bjørnstjerne Bjørnsons gate blir mindre.

LES OGSÅ: Slik blir fakkeltoget for Marienlyst

Gedigent område

«Nye Marienlyst» er på 32 mål. Til sammenligning er Bragernes torg, fra elva og opp til Engene, sju mål.

Jon Kristian Lunke mener dette blir et attraktivt område å bo i for alle aldersgrupper, og at det vil tiltrekke seg kjøpere utenbys fra.

Ticon AS, som eier halvparten Marienlyst Utvikling AS, står bak byggingen av Bragernes Atrium, og ifølge Lunke er en tredjedel av kjøperne der utenbys fra. Aldersmessig spenner kjøperne fra 21 til 82 år.

Multifunksjonshall

En ny multifunksjonshall rett ved Drammenshallen hører med i planene for Marienlyst. Den er med i bolig-reguleringsplanen som kommunedelplan, og skal detaljreguleres for seg. Hallen er det Drammen Eiendom KF som skal bygge og drifte.

På sikt inngår også Campus Marienlyst, med en rekke idrettsarenaer samlet, i Marienlyst-utviklingen. Foreløpig er ikke campus-planene kommet lenger enn til at det er utarbeidet en mulighetsstudie.

Går alt på skinner, kan friidrettsbanen som skal gi plass til boliger flyttes til Berskaug første halvår 2018.

LES OGSÅ: Flest treromsleiligheter på Marienlyst

Motstanderne møtte mannsterke opp

Tirsdag fikk også formannskapet en orientering om Marienlyst-planene.

Så mange motstandere og andre interesserte hadde møtt opp at orienteringen måtte flyttes til bystyresalen.

Ett døgn senere skal motstanderne markere seg i bybildet.

Onsdag 15. februar kl. 1900 arrangerer nemlig Aksjonskomiteen «Redd Marienlyst» fakkeltog over bybrua til Bragernes torg, hvor det blir flere appeller mot boliger på Marienlyst.

Elefanten i rommet

Masud Gharahkhani, Aps gruppeleder, var ikke imponert over det politikerne fikk servert. Veldig mye av presentasjonen dreide seg om Campus Marienlyst, som foreløpig er i det blå.

Han savnet mer informasjon om boligene – eller elefanten i rommet, som han kaller det.

Mange forhold rundt boligutviklingen sa byutviklingsdirektør Bertil Horvli at han vil komme tilbake til i en ny orientering til formannskapet i mars.

– Folk vil ikke ha boliger på Marienlyst, sier Gharahkhani og mener det vil komme fram i høringsrunden.

Han mener posisjonspartiene burde vært med på å se på alternative måter å finansiere idrettsløftet på fremfor å vente på informasjon om boligene.

– 350 boliger høres mye ut

Odd Gusrud, KrFs gruppeleder, syntes 350 boliger på Marienlyst høres mye ut.

– Vi hadde håpet på et alternativ, sa han.

Gusrud vil også vite hvor mye det koster å oppgradere Drammenshallen istedet for å bygge ny flerbrukshall.

– Drammenshallen holder sikkert i 50 år til, mente KrF-politikeren.

Ståle Sørensen, gruppeleder i Miljøpartiet De Grønne (MDG) var skuffet over presentasjonen, som han kalte fine bilder av boliger som hang i løse luften.

Sørensen etterlyste mer informasjon om konsekvenser av boligbyggingen, blant annet trafikk i området.

– Jeg ble liksom ikke klok på hvordan det skal løses, sa Sørensen.

 

Kommentarer til denne saken