DRAMMEN: – Hvis en person tegner Muhammed, betyr ikke dette at noen har rett til å drepe. Er man uenig kan man si sin mening med andre alternativer, men aldri våpen, sier Mohammad Mostafaei.

Han startet Universal Tolerance Organization (UTO) i 2012. Den ikke-statlige organisasjonen jobber med menneskerettigheter på globalt nivå fra sitt hovedkontor på Bragernes i Drammen.

Denne måneden viser de sin solidaritet til de drepte etter terrorangrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo. Initiativet er møtt med enorm global interesse.

Hele 266 karikaturtegnere fra 55 land sørget for at UTO kunne velge mellom over 600 bidrag.

LES OGSÅ: Viskum som Charlie

Pennen og sverdet

Drammens Tidende var til stede da juryen bestemte hvilke 40 som skulle stilles ut. Blant de innsendte karikaturene var det også noen få som forestilte profeten Muhammed.

Ingen av disse vises på utstillingen i Drammens Teater.

– Noen av deltakerne på seminaret kan mislike en Muhammed-karikatur, sier Shahrokh Heidari til sine jurykolleger.

Heidari er selv karikaturtegner. Opprinnelig kommer han fra Iran, men har nå sin base i Paris. Nå sitter han i UTOs lokaler og blar seg gjennom de 600 innsendte tegningene.

Ved hans side sitter jurykollegene Sylo Taraku, generalsekretær i LIM (Likestilling, integrering og mangfold) og Fadi Abou Hassan. Sistnevnte er en palestinsk karikaturtegner som er kjent for sine skildringer av politikk og dagligliv i Syria.

– Denne liker jeg godt, sier Hassan. På skjermen kommer Gilmar Machados tegning av terroristen som fyrer av en kalasjnikov mot en blyant.

Heidari og Taraku sier seg enig. I konkurranse med en rekke andre under temaet «Pennen er mektigere enn sverdet», finnes denne verdig en plass i utstillingen.

LES OGSÅ: Kjemper om å bli Norges vakreste

Globalt fra Drammen

– Vi fikk veldig mange penn mot våpen-tegninger, sier Mohammad Mostafaei til Drammens Tidende etter juryens arbeid.

Mostafaei var profilert advokat i hjemlandet Iran. Der engasjerte han seg spesielt mot dødsstraff av både kvinner og barn. Tre ganger satt han fengslet for sitt engasjement.

Det ble stadig farligere å jobbe i hjemlandet og i 2010 flyktet han fra Iran. Allerede snakker han svært godt norsk og driver engasjementet videre fra sitt nye hjem i Drammen.

– Det er positivt at jeg kan jobbe fra Norge og samtidig hjelpe utlandet.

LES OGSÅ: For et vrikke-vorspiel