HURUM: Rundt 15 prosent av de 7.500 kjøretøyene som daglig kjører gjennom Oslofjordtunnelen regnes som tunge kjøretøy. Får én av dem motortrøbbel i den 7.300 meter lange tunnelen, stenges den umiddelbart.

Veivesenet innrømmer at de ikke hadde sett for seg rundt 300 stengninger årlig da Oslofjordtunnelen ble åpnet i 2000.

– Vi hadde ikke forventet så mange stengninger, men når vi først stenger, så stenger vi av sikkerhetsmessige årsaker, sier seksjonsleder for Drift Akershus, Trond Holtvedt.

LES OGSÅ: I frivillighetens navn

Planlagte stengninger

Årsakene til at tunnelen stenges kan deles inn i to hovedgrupper: 1) drift og vedlikehold, og 2) hendelser i tunnelen.

Natt til første tirsdag, onsdag og torsdag i hver måned stenges tunnelen for vask, elektroteknisk vedlikehold, testing av styresystemer mot Vegtrafikksentralen og diverse mindre vedlikehold.

– Hensikten med dette er at det skal være forutsigbart for trafikantene, sier Holtvedt.

LES OGSÅ: Hoppet over to meter - tok gull

Stengt ved motortrøbbel

Resten av stengningene skyldes uforutsette hendelser inne i tunnelen. Som oftest handler dette om at et kjøretøy har fått motorstopp eller at gjenstander ligger i veibanen på grunn av dårlig lastsikring.

På grunn av faren for nye ulykker under bilberging og rydding, stenges tunnelen ved hvert tilfelle. Hvert år stenges Oslofjordtunnelen mellom 250 og 270 ganger grunnet slike hendelser.

– Tunnelen stenges nesten daglig for kortere perioder på grunn av hendelser i tunnelen. Det er selvfølgelig uheldig, men vi gjør det av sikkerhetsmessige årsaker.

Problemet er som kjent syvprosentsstigningen, gjerne i kombinasjon med tunge, utenlandske kjøretøy.

– Bevegelsesenergien og varmutviklingen som utløses når et tungt kjøretøy kjører utfor så bratte bakker er enorm. Norske lastebiler er utstyrt med tilleggsbremser, men hver tredje lastebil på norske veier kommer fra utlandet, sier forbundsleder i Norges Lastebileier-Forbund, Per Madsen.

– Oslofjordtunnelen er ikke velegnet for tungtrafikken. Det visste vi før den ble bygget, sier en oppgitt Madsen, som mener det er et tidsspørsmål før en katastrofebrann inntreffer.

Etter den alvorlige lastebilbrannen i 2011 ble det iverksatt flere sikkerhetstiltak. De hyppige stengningene er det imidlertid lite å gjøre med.

– Det er bratt over en ganske lang strekning, i tillegg til at tunnelen i seg selv er ganske lang. Så lenge det er en ettløpstunnel stenger vi av sikkerhetsmessige årsaker ved hendelser, sier Holtvedt, som mener de vanligste stengningene på 15 til 20 minutter, ikke skaper store problemer for trafikantene.

- Det er når tunnelen stenges i lengre tid det er problematisk. Da kan du bli sittende der i flere timer, og det er jo lite tilfredsstillende.

LES OGSÅ: Opptur for GIF-jentene i Lerøyserien

Nytt løp eller bru?

Frem til 2039 forventes det at trafikken vil øke fra 7.500 kjøretøy per døgn til 20.700.

Samferdselsdepartementet vil ta stilling til om det skal bygges et nytt løp i Oslofjordtunnelen, eller om det kan være aktuelt å bygge en bru.

Veivesenet har uansett frist fram til 2019 til å sørge for tilstrekkelige rømningsveier.

– Da blir det enten en rømningstunnel eller en fullstendig tunnel. Dersom vi får løp nummer to med rømningsvei vil antall stengninger helt klart gå ned, mener Holtvedt, som sier Veivesenet kan leve med så mange stengninger.

- Foreløpig gjør vi det. Vi avventer jo beslutninger på hva som skal skje.

Saken ble først publisert 19. oktober 2015.