Møtte farens fangevokter fra krigen

EN VERDIG AVSLUTNING: Gunnar Solberg (t.v.), Ingrid Hellerud og advokat Patrick Lundevall-Unger oppsummerer dagen i retten.

EN VERDIG AVSLUTNING: Gunnar Solberg (t.v.), Ingrid Hellerud og advokat Patrick Lundevall-Unger oppsummerer dagen i retten. Foto:

Fedag møtte Gunnar Solberg og Ingrid Hellerud fra Vikersund Bruno Dey (93) i retten i Hamburg. Dey var fangevokter i konsentrasjonsleieren der Johan Solberg fra Modum var fange.

DEL

(Bygdeposten) (I Bygdepostens første versjon av saken sto at familien tilga fangevokteren. Det medfører ikke riktighet). Klokken 11.30 i dag, fredag, begynte dommer Anne Meier-Göring å lese opp forklaringen til moingen Johan Solberg. To sider som beskrev det forferdelige han opplevde som fange i leiren fra 13. august 1944 til januar 1945. Da ble fangene sendt ut på det som for all ettertid er kalt «Dødsmarsjen» i bitende kulde og lite mat. Kun halvparten av de 1300 som la ut på den overlevde.

En mental utlading

Gunnar Solberg og søsteren Ingrid Hellerud står utenfor rettslokalet. De er mentalt utladet etter en seanse som på mange måter var å slutte fred med en som er tiltalt og samtidig få framført budskapet faren har forfektet i alle år, nemlig at vi må tilgi og ikke hate, men ta med oss lærdommen slik at vi unngår at slike krefter atter kan få makt og innflytelse.

– Det var godt å få sagt at far ikke hater noe menneske, men han hater det nazistiske systemet. Men det har vært en tøff prosess og nå er vi begge glade for at det er overstått, sier Gunnar Solberg og Ingrid Hellerud.

Selv om faren skånet dem gjennom oppveksten for alle detaljer fra fangenskapet har dette preget familien, ikke minst etter at Johan begynte å fortelle og det virkelig gikk opp for dem hva han hadde vært utsatt for.

– Første gang far fortalte noe detaljert var da vi sammen så filmen «Holocaust» en gang på 1970-tallet. Da spurte jeg far om det virkelig var så ille. Da svarte han, nei. Det var mye verre. Det går ikke an å beskrive hvor ille det var, sa Johan da. Mange år seinere ble han intervjuet på radio om sine opplevelser som fange. Det ble også starten på mange foredrag, spesielt for ungdommen.

– Men fortsatt er det ting far aldri orker å snakke om, sa Gunnar Solberg i retten på direkte spørsmål fra dommeren.

TILTALT: 93 år gamle Bruno Dey, som i retten gjemte seg bak et rødt ark, er tiltalt for medvirkning til drap på 5230 fanger i leieren Stutthof.

TILTALT: 93 år gamle Bruno Dey, som i retten gjemte seg bak et rødt ark, er tiltalt for medvirkning til drap på 5230 fanger i leieren Stutthof. Foto:

Var først litt skeptisk

Johan Solberg var ikke overbevist om at han ville vitne i rettssaken. Da advokat Patrick Lundevall-Unger tok kontakt med sønnen Gunnar for virkelig å få verifisert at Johan hadde sittet i fangenskap der, og om han ville vitne i rettssaken mot Bruno Dey var 97-åringen fra Vikersund litt skeptisk.

– Han ville vite med sikkerhet hva hans forklaring skulle brukes til. Men han sa til slutt ja, nettopp fordi han ønsker at det han opplevde under krigen ikke skal bli glemt og at vi må ta lærdom av historien, sier Gunnar Solberg.

– Det som gjorde at far klarte å reise seg igjen etter krigen og legge bort alle tanker om hevn, var at han hadde en så fin familie. Og så hadde han mor, som nok forsto mye selv om far ikke ville snakke så mye om hva han hadde opplevd, legger søster Ingrid til.

– Hils din far og si takk

Rettssaken mot den tidligere fangevokteren Bruno Dey er store nyheter i Tyskland. Det er den aller siste rettssakene av mange mot tidligere nazister. Nå er tiden i ferd med å renne ut. Krigsgenerasjonen er stort sett døde. Derfor er denne saken unik fordi det er en 93 år gammel tiltalt og at et av hovedvitnene er 97 år og kommer fra Norge.

Dommeren hadde mange spørsmål og Gunnar Solberg svarte godt for seg. I rolige ordelag tok han farens ord i munnen og videreformidlet dem.

– Nå skal det bli godt å komme hjem til far. Han følger med og er selvsagt spent, avslutter søskenparet.

Stutthof fangeleir og Bruno Dey

KZ Stutthof var den første konsentrasjonsleieren som ble bygget utenfor Tyskland

Den ble påbegynt 2. september 1939 ved Sztutowo (tysk: Stutthof), om lag 40 kilometer øst for dagens Gdansk.

Leiren hadde på det meste 39 underleirer med omtrent 5 000 jødiske kvinner som fanger.

Over 110 000 mennesker ble deportert til leiren og om lag 85 000 døde der. De fleste av fangene var polske, men det var også andre nasjonaliteter og jødiske.

I desember 1943 ble 270 norske politimenn ble sendt dit.

I august 1944 ankom det 45 menn og 18 kvinner til hovedleiren i Stutthof i en transport direkte fra Grini.

Den tyske påtalemakten gikk i 2019 til straffesak mot Bruno Dey (da 93 år gammel) for medvirkning til minst 5230 drap i 1944 og 1945.

Dey arbeidet som vaktmann blant annet i vakttårnene og medvirket ikke direkte i drapene. «Jeg hørte noen ganger disse skrikene i det fjerne» uttalte Dey om mordene i gasskamrene i Stutthof.

Han erklærte seg ikke skyldig. Dey visste godt at fanger ble drept i gasskammeret og han så selv røyken fra likbrenningen.

Saken mot Dey antas å bli den siste nazi-rettssaken i Tyskland. Dom i saken ventes i løpet av sommeren.

Kilde: Wikipedia.


Artikkeltags