Med Senterpartiet blir det mer brems enn reform. Og det er vel hele poenget

Senterpartiet har fått makt i hele drammensregionen. Den kommer de nok til å bruke.

DEL

MeningerEtter tidenes valgskred har Senterpartiet sikret seg maktposisjoner i hele drammensregionen. I så å si alle kommunene i Buskerud og nesten hele nye Viken.

Det er ikke overraskende at Senterpartiet gjør det bra i landbrukskommuner som Lier og Øvre Eiker, og dalfører som Hallingdal og Numedal. Men at partiet skulle fargelegge hele drammensregionen Sp-grønn, er nytt. Ikke minst å få åtte prosent oppslutning i Drammen, der partiet aldri har vært noen maktfaktor.

Paradoksalt nok kan de takke kommunereformen for at partiet er nær tredoblet i den sammenslåtte storkommunen Drammen, en av flere reformer som Senterpartiet har vært sterkt imot.

I drammensregionen har Senterpartiet nå varaordføreren i Lier, ordføreren i både Øvre Eiker og Modum og supergruppeleder-rollen pluss leder i teknisk hovedutvalg i Drammen. I tre av kommunene har partiet sørget for maktskifte: fra borgerlig til rødgrønt i Drammen og Øvre Eiker, og fra rødt til blågrønt i Modum. Lenge så det ut til at 40 år med Høyre-styre i Lier også skulle bli historie. Ap, SV og Venstre ventet bare på underskriften fra Senterpartiet, men partiet snudde i siste time og takket i stedet ja til varaordføreren i en koalisjon med Høyre, KrF og Frp.

Da avtalen skulle signeres bråsnudde Senterpartiet fra rødgrønt samarbeid til borgelig

Partiet har bygd organisasjonen over tid, og på alle nivåer. Spør du Sp-politikere om hva som er strategien, så er svaret "å bygge opp politiske saker nedenfra". Men hva betyr egentlig det?

Partileder Trygve Slagsvold Vedum har fartet rundt og drukket kaffe med folk i hver krik og avkrok. Og stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen forteller at grunnen til at han har så høye telefonregninger, er at han er tett på egne politikere i Buskerud og prepper dem for politisk innflytelse.

Senterpartiet har utviklet politikk som slår godt an på grasrota. Motstanden mot sentralisering, reformer og sammenslåinger er egentlig god, gammeldags senterpartipolitikk, men den har truffet tidsånden perfekt. Partiet henter velgere fra mange partier, men særlig fra Arbeiderpartiet, som ikke har klart å være det fremste opposisjonspartiet til regjeringen. Senterpartiet derimot appellerer til den gruppen velgere som den britiske forfatteren David Goodhart har kalt "somewheres", eller på norsk "de stedbundne".

De er gjerne knyttet til stedet og kulturen de har vokst opp innenfor, de setter pris på trygghet, familie og tradisjoner, er ofte lavere utdannet, bor gjerne i utkantstrøk og føler seg ofte truet av raske samfunnsendringer.

På motsatt sidefinner vi "anywheres", eller de liberale. De er urbane, har høy utdanning og inntekt, verdsetter forandring og innovasjon, og identiteten deres er først og fremst knyttet til hva de har oppnådd snarere enn hvor de kommer fra. Partiet som best matcher denne velgergruppen, er nok MDG.

Disse sakene kommer de til å krangle om

Selv om dette bare er grove merkelapper, så viste kommunevalget en tydelig identitetsmotsetning, også i Drammen. Sp hadde størst oppslutning i utkantområdene, MDG vant først og fremst velgerne i sentrumsområdene.

De fleste av oss er nok en blanding av både anywheres og somewheres. Men konfliktlinjen kan forklare noen viktige politiske motsetninger - mellom identitet og verdier. Problemet, ifølge Goodhart, er at det er anywheres, riktig nok den minste gruppen, som har mest makt. Men de tar ofte ikke hensyn til interessene og verdiene til somewheres, som på sin side føler seg oversett. Motreaksjonen har vi sett med Brexit, de gule vestene og valget av Trump, og i Norge med bomprotestene og Senterpartiets enorme fremgang.

Når Senterpartiet nå får så stor makt i vårt område, er det selvsagt med et ønske om å påvirke utviklingen av kommunene og regionen. De vil nok ikke stå i bresjen for å reversere kommunesammenslåingen av Drammen. Det løpet er kjørt.

Men med innflytelse i så å si alle kommunene i Viken og muligens også i det nye fylket, kommer partiet til å gjøre alt det kan for å bremse fylkessammenslåingen, med mål om å reversere den i neste stortingsperiode. Det skal godt gjøres, og er i realiteten en vanskelig oppgave. Men brems er brems. Kanskje en av de viktigste fram mot stortingsvalget i 2021, i tillegg til motstanden mot politireformen, sentraliseringen av fødetilbudene og universitets- og høyskolereformen.

I drammensområdet blir det spennende å se hva Senterpartiet klarer å utrette. I Øvre Eiker har partiet allerede vist seg som en effektiv motstander i store og viktige saker for velgerne, som kommunesammenslåing og salg av E-verket. I Lier skal de imidlertid få bryne seg på samarbeidspartner Høyre, som er langt mer villig til å ofte jordvernet til fordel for boligutvikling og veibygging. Men kanskje har de fått noen lovnader i forhandlingene om posisjoner og makt?

Partiet har satt tilrettelegging av næringsarealer høyt på agendaen. Men spørsmålet er om Sp-politikerne er like interessert i å legge til rette for den innovasjonen og de høykompetansearbeidsplassene som skal til for å vinne kampen om Østlandet, som blant annet Næringsforeningen har etterspurt. Til nå har Senterpartiet vist seg mer opptatt av den tradisjonelle delen av nærings- og arbeidslivet. Det er her de treffer velgerne sine på hjemmebane, med trygg og forutsigbar politikk. For dem er det viktigere at det kommer arbeidsplasser til folk som allerede bor i regionen.

Her står altså Sp og MDG på hver sin side. I tillegg til i areal- og transportpolitikken.

Mens Sp vil verne om bilistene, parkeringsplassene og spredt boligutbygging - fordi det ligger en trygghet i det, vil MDG ha en ny byutvikling, med færre biler, begrensninger på parkeringsplassene og utvikling av boliger i sentrum. MDG ville ha bypakke. Sp ville ikke.

Fra lykkelig posisjon-fordeling til «tautrekking de luxe»

Senterpartiet klarer neppe å stoppe alle MDGs ambisjoner om endring og innovasjon. For også MDG må få levere politiske seire til sine anywheres.

Trolig er de politiske konstellasjonene med Sp og MDG som har dukket opp i norske kommuner i kjølvannet av dette valget, også en test på hvordan anywheres og somewheres kan nærme seg hverandre, lytte og forstå - slik David Goodhart har påpekt.

Det blir noen harde dragkamper fremover. Men kanskje er konfliktene en smule overdrevet. De to partiene forenes også i en rekke viktige saker. I spørsmål om integrering, oppvekst og velferd er det for eksempel lite å krangle om.

Og når vi kommer til bygningsvern, miljøvern og ikke minst jordvern, tråkker de begge hardt på bremsen.

Les også:

Derfor glapp det for Haaning og co.

Rødgrønn realisme og blått håp i Viken

Lite trøst i personvalget

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags