Turvoll Fossli åpner opp om de dramatiske minuttene da hjertet stoppet: – Glad jeg lever

MÅ KANSKJE LEGGE OPP: – Det er veldig mye som er usikkert for å si det sånn. Det er en sannsynliget for at jeg ikke kan satse videre. Det er veldig kjedelig, men det blir litt sånn i de situasjonene her. Du er egentlig bare glad for at du lever.

MÅ KANSKJE LEGGE OPP: – Det er veldig mye som er usikkert for å si det sånn. Det er en sannsynliget for at jeg ikke kan satse videre. Det er veldig kjedelig, men det blir litt sånn i de situasjonene her. Du er egentlig bare glad for at du lever. Foto:

Sondre Turvoll Fossli lovpriser de frivillige menneskene som reddet livet hans. Nå kan det hende 26-åringen må legge langrennskarrieren på hylla.

DEL

OSLO: Mandag 13. august var landslagsløperen fra Hokksund nær ved å miste livet.

Han og kjæresten hadde satt seg i bilen, og skulle kjøre fra hjembygda til Oslo. Da de hadde kommet til Skøyen, skjedde det utenkelige.

– Da vi skulle svinge av til Skøyen, svingte jeg plutselig ut på motorveien igjen. Henriette spurte meg om hva vi skulle, og da hadde jeg visstnok bare sagt nei. Plutselig hadde jeg sloknet, forteller Turvoll Fossli i et intervju med Langrennslandslaget.

– Han skrek at jeg ikke pustet

26-åringen husker kun at han sto opp om morgenen og satt seg i bilen. Hva som skjedde i de dramatiske minuttene etter at hjertet hans stoppet, har han fått gjenfortalt. 

– Henriette ringte ambulansen med en gang dette skjedde. Etter at hun ringte, fikk hun krabbet over meg, åpnet døren og dratt meg ut av bilen.

– Så var det to personer som var veldig behjelpelige. Han ene var personen som sto nærmest med bilen sin, fordi vi sperret hele veien.

– Han kom ut og hjalp til, og skrek at jeg ikke pustet. Da hadde Henriette også begynt å skrike. En syklist som var på vei til jobb, som tilfeldigvis kunne hjerte- og lungeredning, hadde sett hva som skjedde. Han hoppet av sykkelen og startet hjerte- og lungeredning.

– Jeg har mye å takke de personene som hjalp til, forteller Turvoll Fossli.

Etter de frivilliges livreddende innsats, kom ambulansen og overtok den vitale hjerte- og lungeredningen.

– Da jeg fikk det første støtet med hjertestarter, våknet jeg ikke. De fortsatte i tre minutter til, før jeg fikk det andre støtet. På den andre runden med hjertestarter begynte jeg å puste.

Operert inn hjertestarter

Tre og en halv uke etter de dramatiske minuttene på Skøyen, innrømmer landslagsstjernen at han hadde englevakt.

– Det var veldig mye som klaffet den dagen. Jeg har hatt veldig flaks, det er det ingen tvil om.

I ettertid av ulykken har eikværingen operert inn en hjertestarter i brystet.

– Jeg har gjort et inngrep, og har en hjertestarter som er montert mellom brystmuskelen og huden. Den tar godt vare på meg.

Han vet fortsatt ikke hva som gjorde at hjertet hans stoppet, til tross for å ha gjennomført alle mulige prøver og tester.

– Vi venter fortsatt på noen prøver for å prøve og finne ut av årsaken, men har ikke funnet ut av så veldig mye ennå. For en toppidrettsutøver som er vant til å trene to ganger om dagen var det kjedelig å ligge på sykehuset i ti dager, forteller han.

Må kanskje legge opp

Uvissheten rundt hjertestansen gjør at landslagsløperen kanskje må legge skiene på hylla.

– Det er veldig mye som er usikkert. Det er en sannsynlighet for at jeg ikke kan satse videre. Det er veldig kjedelig, men det blir litt sånn i de situasjonene her. Du er glad for at du lever. Nå prøver jeg å ta en dag av gangen og være positiv, så får vi se hva som skjer, sier han.


Artikkeltags