Året da varmerekorder ble knust til pinneved

Så langt i år har det vært hele 26 tropedager i Sigdal i Buskerud – noe som er soleklar rekord blant værstasjonene som gir sikre målinger.

Så langt i år har det vært hele 26 tropedager i Sigdal i Buskerud – noe som er soleklar rekord blant værstasjonene som gir sikre målinger. Foto:

Varmerekorder er ikke bare blitt slått i 2018, de er blitt knust. – Svært usannsynlig hvis ikke klimaet hadde vært i endring, fastslår forsker.

DEL

Været har omsider normalisert seg, etter en vår og høysommer som samlet sett overgikk alt nålevende mennesker tidligere har opplevd i Norge.

Også mange andre steder på den nordlige halvkule er temperaturrekorder blitt slått. Canada, USA, Nord-Europa, deler av Midtøsten, Kaukasus og Japan har opplevd ekstrem hete eller tørke.

Men av alle disse ekstremene er den langvarige varmen og tørken i Skandinavia noe av det som har vakt mest oppsikt.

Gjennomsnittstemperaturen i Norge fra mai til og med juli lå 3,1 grader over normalen, opplyser Meteorologisk institutt til NTB.

Noe lignende er aldri før blitt observert for denne perioden. De forrige rekordene var fra 2002 og 1937, da det var 1,9 og 1,8 grader varmere enn normalt.

Mai, du skjønne milde

Hvis klimaet er stabilt, vil det gradvis bli satt færre og færre værrekorder. Etter hvert som meteorologene observerer været i stadig flere år, blir det stadig mindre sannsynlig at det dukker opp nye observasjoner som overgår de gamle.

Men slik er ikke situasjonen i verden i dag. Nye varmerekorder settes titt og ofte, og i år er flere rekorder blitt regelrett knust.

– Temperaturen i mai var kanskje den mest oppsiktsvekkende, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt.

Gjennomsnittstemperaturen i Norge i mai lå 1,7 grader over forrige rekord fra 2013.

På Østlandet var temperaturen 2,7 grader høyere enn den gamle rekorden som ble satt i det legendariske tørkeåret 1947.

– Det vanlige når rekorder blir slått, er at de slås med noen tideler, sier Benestads kollega Jostein Mamen til NTB.

Saken fortsetter under bildet:

Det voldsomme tørken i år har gått hardt utover jordbruket. Bonde Jon Hermann Woll-Hansen fortalte om situasjonen i Vestfold i et intervju i midten av juli. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Det voldsomme tørken i år har gått hardt utover jordbruket. Bonde Jon Hermann Woll-Hansen fortalte om situasjonen i Vestfold i et intervju i midten av juli. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix Foto:

Tropisk i Sigdal

Tross de ekstreme snittemperaturene er ikke den nasjonale maks-rekorden blitt slått. Den ble satt i Nesbyen i 1970 da det var 35,6 grader.

Men en annen indikasjon på utviklingen over tid er antall tropedager. Dette er dager hvor temperaturen i løpet av døgnet passerer 30 grader.

Så langt i år har det vært hele 26 tropedager i Sigdal i Buskerud – noe som er soleklar rekord blant værstasjonene som gir sikre målinger.

Tidligere er det aldri gjort sikre målinger av mer enn 18 tropedager i løpet av ett år noe sted i Norge.

Værstasjonen i Sigdal er ganske ny, og det er mulig at den ligger på et sted hvor spesielle forhold gjør det spesielt varmt. Men Blindern i Oslo har målinger tilbake til 1931.

Så langt i år har det vært 13 tropedager på Blindern. Den forrige rekorden var ni tropedager i 1955.

1 av 18.000 år

Bakgrunnen for de stadig nye varmerekordene er ifølge forskerne menneskeskapt global oppvarming.

Benestad sier årets varmerekorder ville vært svært usannsynlige i et stabilt klima. Han har gjort en beregning som tyder på at årets mai-temperatur ville inntruffet én gang hvert 18.000. år hvis klimaet hadde holdt seg stabilt slik det var på slutten av 1800-tallet.

Men årets temperaturer er veldig usannsynlige også hvis man tar den gradvise oppvarmingen med i regnestykket. Benestad tror én av forklaringene på rekordene er at klimaendringene også påvirker temperaturen på mer indirekte måter.

Endringene fører mange steder til mer tørke, og uttørket jordsmonn kan bidra til å løfte temperaturene under en hetebølge.

Noen forskere tror også at klimaendringene får høytrykk til å ligge lenger enn de ellers ville gjort. Langvarige høytrykk – som vi har hatt i Sør-Norge i år – kan både føre til tørke og lange varmeperioder.

Artikkeltags