Kjølig prognose: Slik blir vinteren

Vinteren ser ut til å bli kald og tørr. Kanskje.

Vinteren ser ut til å bli kald og tørr. Kanskje. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Langtidsprognosene spriker, men noen spår en kaldere og tørrere vinter enn normalt.

DEL

(Bergensavisen) Venter du på skikkelig kaldt vintervær, er utsiktene best i februar, mener meteorolog Frode Håvik Korneliussen. Han jobber med langtidsprognoser hos StormGeo i Bergen, men understreker at slike prognoser ikke kan leses som vanlige varsler. Usikkerheten er stor.

– Vi tror desember blir lavtrykkspreget og at det snur i januar eller februar. Da venter vi tørrere og kjøligere vær. Det er mulig at vi kan se en gjentakelse av det vi så sist vinter med en lang periode med tørt og kaldt vær, sier Korneliussen.

Les også: Fortsatt stor fare for giftlokk

DMI: Kaldere enn normalt

Danmarks Meteorologiske institutt (DMI) gikk denne uken ut med sin vinterprognose og varsler en tørrere og noe kaldere vinter enn normalt, men det blir både milde og kalde perioder, heter det i deres sesongprognose for Skandinavia.

Danskene mener januar ser ut til å bli en normalt kald, men tørrere måned enn normalt, mens det i februar kan strømme kald luft ned over Skandinavia og den vestlige del av Europa fra nord eller nordøst med dagfrost og snøbyger som resultat. Sesongprognosen ble presentert 13. november.

Klimaforsker Rasmus E. Benestad ved Meteorologisk institutt sier til Nettavisen at flere værsentre lager slike langtidsprognoser, som gjelder for hele kloden.

Les også: I fjor åpnet Myrkdalen på denne tiden – slik ser det ut i år: – Kjedelig

– Vanskelig å forutsi

– Disse prognosene har etter vært blitt ganske gode for områder i tropene og til å varsle fenomener som El Nino i Stillehavet. Derimot sliter de med å gi gode treff for høyere breddegrader og våre områder. Været hos oss styres i stor grad av jetstrømmen – en kraftig vind høyere oppe i atmosfæren som bukter seg rundt Nordpolen – lavtrykkene, høytrykkene og svingningene i vinden som har mest å si. Disse værsystemene har vist seg vanskelig å forutsi lengre fremover enn en uke på grunn av den såkalte «sommerfugleffekten», sier Benestad i en e-post til Nettavisen.

– Vi kan få et inntrykk av hvor usikker vintersesongen blir ved å se på en rekke ulike prognoser for våre områder med sesongvarslingsmodellen, og som har litt ulike utgangspunkt. Modellen sier selv at det er vanskelig å se noen tydelig tegn, men at vinteren kan bli kald eller varm. Når det gjelder høyt- eller lavtrykk, gir den et blankt svar, forklarer Benestad.

Det er likevel én prognose Benestad mener er ganske sikker nå:

Vi har nettopp hatt en ganske varm periode, og det er svært sannsynlig at temperaturen vil dale over de neste dagene, og at vi vil få litt mer normale tilstander i tiden fremover.

Les også: Nå kan vinteren bare komme

Rom for ulike tolkninger

Frode Håvik Korneliussen i StormGeo sier til Nettavisen at det særlig er kraftbransjen som etterspør langtidsprognosene. Selv om prognosene kan gi gode indikasjoner langt frem i tid, understreker han at tolkningene av modellene kan variere stort.

– Ofte spriker konklusjonene i flere retninger. Det kan være 5–6 ulike konklusjoner å trekke, sier han.

Artikkeltags