Bondesønn ble nasjonalhelt

<b>GREGERSEN. </b>Gudbrand Gregersen - bondesønn fra Modum - har fått den største plassen i Budapest oppkalt etter seg. Det skjedde for kort tid siden. FOTO: PRIVAT

<b>GREGERSEN. </b>Gudbrand Gregersen - bondesønn fra Modum - har fått den største plassen i Budapest oppkalt etter seg. Det skjedde for kort tid siden. FOTO: PRIVAT

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Gudbrand Gregersen reiste som fattig ung mann fra Modum og havnet til slutt i Budapest. Nå har den flotteste plassen i byen fått hans navn

DEL

Gregersen Gulbrand T'er, står det på skiltet. T'er står for terrasse eller plass, og på norsk skulle dette bli Gudbrand Gregersens plass. Den ligger mellom Nasjonalgalleriet og et nytt stort konsertpalass som ble åpnet for cirka to år siden. Konserthuset består av to saler, og blant musikkjennere regnes det som et av de fremste konserthus i Europa. Det er på hele 10000 kvadratmeter og har plass til 1800 mennesker.
At det på kirkegården "Keprepesi temetö" er et eget Gregersen-mausoleum fredet av staten, viser hvilken stor mann moingen ble i den ungarske hovedstaden, ja for den saks skyld i hele landet fra han kom dit i 1847 til han døde i 1910.

SPESIELT LIV.Gudbrand Gregersen hadde et svært spesielt liv. Det er langt fra fattige kår i Modum til å bli en adelsmann av stort format. Gudbrand Gregersen ble en av Ungarns største bygningsentreprenører på 1800-tallet.
15 år gammel dro han til Wien, via Kristiania og København.
Da han kom dit, etter mange mil til fots, fant han kofferten på jernbanestasjonen åpnet og tømt.
Pengelens valgte han å dra videre. I 1847 kom han til Pesth i Ungarn. Der ble han i løpet av kort tid betrodd en ansvarsfull stilling som brubygger ved Wien-Pesth-banen, og gjorde seg meget bemerket.

FORRETNINGSMANN. Tidlig i 1850-årene etablerte han entreprenørfirmaet Szob. I 1865 flyttet han virksomheten til Budapest.
Firmaet vokste og Gregersen hadde opptil 600 ansatte. Firmaet var det største i sitt slag i Ungarn. Samtidig utvidet Gregersen. Han kjøpte store skogseiendommer, startet parkettfabrikk, høvlerier og sagbruk, smier og verksteder. Høydepunktet i karrieren kom ved byen Szeged, der elven Teiss flere ganger hadde truet byen med flomkatastrofer.
Til slutt var det Gudbrand Gregersen myndighetene henvendte seg til for å få hjelp. Han satte i gang et voldsomt arbeide og anla tre ringvoller rundt byen. Og da storflommen kom i 1883, lå Szeged trygt beskyttet bak ringvollene. Det var en bedrift som ga gjenklang i hele dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, og som var den direkte årsak til at Gudbrand Gregersen i september 1884 ble innkalt til keiserpalasset i Wien.

ADELSMANNEN OG NORDMANN. I adelsbrevet skrev keiser Franz Josef I: "Gudbrand Gregersens eksemplariske tjenester og hengivne flittighet i det ungarske samfunns interesse".
Han ble adlet sammen med kona Luise. Omtrent samtidig ble Gudbrand Gregersen også ridder av Franz Josefs orden og tildelt Takova-ordenen, fulgt av hedersbevisninger her hjemme. Han ble dekorert med St. Olavsordenens ridderkors i 1885, og ble i 1902 æresmedlem av Den norske Ingeniør- og Arkitektforening.
Men under prakten, æren og berømmelsen banket adelsmannens hjerte fortsatt for hjemlandet og for Modum.
Han beholdt sitt norske statsborgerskap hele livet, og aller helst snakket han den bredeste Modum-dialekt.
-Det heter ikke spise, det heter æta, sa han, og i sitt palé i Budapest spiste Gudbrand Gregersen de Sa‡g en liten klatt vassgraut til frokost - med en skvett surmelk til.
Båndene til hjembygda ble ikke svakere da han i 1901 kjøpte gården Breivik på Åmot. Eiendommen var den gang kanskje Modums største hva dyrket mark angår. Fra da var Gudbrand regelmessig hjemme på sommerbesøk. Han døde av alderdomssvakhet i Szob 87 år gammel, julaften 1910.


Artikkeltags