Drammen stasjon får stryk

<b>TIL SPORET. </b>Rullestolbruker Marianne Gulbrandsen og synsvekkede Runar Kvam har vanskeligheter med å komme seg til sporet på egen hånd. FOTO: PER CHRISTIAN SELMER-ANDERSSEN

<b>TIL SPORET. </b>Rullestolbruker Marianne Gulbrandsen og synsvekkede Runar Kvam har vanskeligheter med å komme seg til sporet på egen hånd. FOTO: PER CHRISTIAN SELMER-ANDERSSEN

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Heisen stopper ikke for passasjerene, rutetabellen er umulig å lese og stolpene går man rett på.

DEL

Det er ikke lett å være synshemmet og rullestolbruker på Drammen stasjon.
Med pomp og prakt åpnet ordføreren en bussrute tilrettelagt for funksjonshemmede tidligere denne uken. Men på toget er alt som før. Sammen med rullestolbruker Marianne Gulbrandsen og Runar Kvam som er sterkt synssvekket, tok Drammens Tidende toget tur-retur Drammen-Lier.
-Nå starter det allerede...
Marianne Gulbrandsen forsøker å komme over fortauskanten fra taxiholdeplassen til Drammen stasjon. Etter å ha brukt krefter på å komme over fortauskanten, kommer neste utfordring: Hun må kjøpe billett.
Riktignok er det en handikapheis opp til billettluka, men for å bruke den må du ringe på assistanse. Marianne ringer, venter fem minutter, og ringer igjen. Ingen kommer. Hun forsøker å bruke heisen selv, uten hell. Til slutt kontakter hun en Narvesen-dame, som er rask til å hjelpe.
-Men jeg vil klare meg selv. Jeg trenger ikke barnepike når jeg er noen og femti, sier Gulbrandsen oppgitt.

SOM ANDRE. Det er viktig for Kvam og Gulbrandsen at de har muligheten til å gjøre som andre mennesker.
På Drammen stasjon har Marianne ikke muligheten til å vente i stasjonens venteværelse. Riktignok er det en handikapheis, men den går bare ned hvis du trykker på opp-knappen. Når den omsider er nede går den rett opp igjen, uten å stoppe for passasjeren. Dessuten er en benk plassert foran heisen. Gulbrandsen ville klart å snike seg fram, men for en person med elektrisk rullestol vil det være umulig.

MØRKT OG BRATT. Undergangen til sporene er bratte og mørke. Det betyr problemer for både synsvekkede og funksjonshemmede.
Kvam stanger i en av stolpene, mens Gulbrandsen må ha hjelp til å trille nedover undergangen. Kvam kunne gått trappene fra stasjonsbygningen, som er merket med gul tape. Ragnar Kvam roser tiltaket, men har fortsatt problemer å se trinnene på de nederste trappene i mørket.
Opp til spor tre, der toget til Lier går fra, er det handikapheis. For å bruke den må du ha et nøkkelkort du kan låne i billettluka.
-Må vi tilbake til billettluka nå da, sukker Marianne. Vi har allerede mistet det første toget, som gikk 20 minutter etter at vi ankom stasjonen.
For å ta heisen ned fra sporet igjen må du også ha nøkkelkort.
-For stamkunder, resonnerer Kvam.
Ragnar Kvam er blind på ene øyet, og sterkt synssvekket på det andre. Han setter stor pris på at perrongene i Drammen har markerte skiller mellom perrong og spor, slik at blinde og svaksynte kan føle seg fram til hvor perrongen ender. Rutetabellene er imidlertid umulig for Runar å lese, både på skilt og papir.
-Jeg har lært togtidene utenat, sier Kvam.

NEDVERDIGENDE. I NSBs nye lokaltog er det lett å komme inn for Marianne. Men å parkere er vanskeligere. I handikapvognen er det plassert bagasje i midtgangen. De andre passasjerene er fortvilte, og vet ikke hvor de skal sette sin tunge bagasje. Hattehyllene er for små.
Runar har store problemer med å gå på toalettet. Låse og åpne-knappene går i ett med veggen, og er umulig både å lese og føle seg fram til for blinde og svaksynte. Runar Kvam har opplevd å måtte be andre passasjerer om hjelp til å gå på toalettet.
-Slike situasjoner er nedverdigende, sier Kvam.
Med hjelp fra konduktører og hverandre kom Kvam og Gulbrandsen seg tur-retur Lier denne onsdagen. Men turen er fortsatt så tungvint at de begge kvier seg for å ta toget neste gang.




Artikkeltags