Se prakthusene på Konnerud

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Gruvesamfunnet på Konnerud har satt sine spor på bygningsmassen. Nå er 116 bevaringsverdige hus registrert i bydelen – de fleste fra gruvetiden.

DEL

(Klikk på ikonene/adressene i kartet og se flere bilder)

Direktørboliger, små gårder og hytter. – Konnerud har en rik blanding av spesielle hus og husområder. De fleste kan man spore tilbake til gruvesamfunnene helt tilbake til 1700-tallet, sier ekspert på bygningsvern, Jo Sellæg.

SE FLERE BILDER AV PRAKTHUSENE PÅ KONNERUD

Det er fire år han for første gang gikk fra hus til hus på Konnerud. I år har han oppdatert og kvalitetssikret kulturminneregistreringen. Listen inneholder fredede Konnerud kirke, 12 hus med svært høy verneverdi, 57 hus med høy verneverdi og 47 hus med middels verneverdi.

Over 200 års drift

– Gruvesamfunnet hadde flere driftsperioder. Først på midten av 1700-tallet, så i 1860-årene og til slutt på begynnelsen av 1900-tallet. Fra alle perioder har man i bydelen synlige spor og byggestiler som er verdt å ta vare på, sier r Sellæg.

Han har også registret en rekke hytter. – Konnerud var landsted og rekreasjonsområde for drammensere. Rundt 1900 begynte man å bygge en rekke hytter.

Svært mange av dem i dragestil som man knapt finner andre steder i landet. Også en rekke av disse hyttene er bevaringsverdige.

SE BILDER: Verneverdige hus i Drammen

LES OGSÅ: Her ligger prakthusene

Et lite jordbrukssamfunn

– Konnerud var magert rent jordbruksmessig, men det var en del småbruk som Konnerudverkene kjøpte opp og leide ut til sine arbeidere. Her hadde de plass til ei ku og en gris og noen jordlapper som tilleggsinntekt til arbeidet i gruvene.

– Småbrukene lå tett, spesielt i Grubegata. Det var et lite urbant landbrukssamfunn som vokste opp.

LES OGSÅ: En fredet perle forfaller

LES OGSÅ: Gamle hus blir nye leiligheter

Stor spennvidde

Det er stor spennvidde på de registrerte bygningene. I Sophie Amalies vei ligger Kalløkka med høy verneverdi. – Dette er et av meget få bevarte hus fra den første bergverkstiden, i sitt opprinnelige miljø fra 1700-tallet, sier han.

I rak motsetning har han det såkalte «danskehuset» i Bekkedalsveien, bygd i 1956. Den danske arkitekten Orla Dietz satt to måneder på tomten og tegnet det som siden er kalt for «danskehuset».

LES OGSÅ: Bli med inn i en av Liers perler

I tillegg til husoversikten er Skoger og Konnerud historielag i gang med å registrere kulturminner i utmarka i bydelen, som steingjerder, veifar og spor etter bergverk.

TRYKK PÅ IKONENE I KARTET

LES FLERE SAKER PÅ DT+

Artikkeltags