Vil ikke kartlegge uønsket deltid

MÅTTE FORKLARE: Helse- og omsorgsdirektør Eva Milde (t.v.) hadde med seg Lisbeth Bakken fra Skap Gode Dager da hun skulle forklare politikere og tillitsvalgte om situasjonen for heltidskultur innen pleie- og omsorg.

MÅTTE FORKLARE: Helse- og omsorgsdirektør Eva Milde (t.v.) hadde med seg Lisbeth Bakken fra Skap Gode Dager da hun skulle forklare politikere og tillitsvalgte om situasjonen for heltidskultur innen pleie- og omsorg. Foto:

Helse- og omsorgsdirektøren ser ikke noe poeng med å kartlegge hvor mange som jobber ufrivillig deltid. Men nå skal kanskje en ekstern konsulent inn og se hvorfor Drammen ikke får sving på heltidskulturen.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

DRAMMEN: Småstillingene florerer fremdeles og pleiere kjemper om ekstravakter for å få en lønn å leve av. Mange kommer ikke inn på boligmarkedet, fordi den faste lønnen er for lav.

Ansatte blir syke av stresset med småstillingene og vakt-shoppingen, sa hovedverneombud John Ole Olsen i oktober-møtet i Partssammensatt Samarbeidsutvalg (PSU), hvor Fagforbundet tok opp at arbeidet med å redusere uønsket deltid har stoppet opp.

I PSU sitter politikere og tillitsvalgte, og bestillingen var klar: De ville vite hvorfor arbeidet har stoppet opp, og de vil vite omfanget av uønsket deltid.

LES OGSÅ: Vakt-shopping på helsen løs

– Falske forhåpninger

Men en ny kartlegging av omfanget er ikke noen god idé, mener helse- og omsorgsdirektør Eva Milde og Lisbeth Bakken i Skap Gode Dager som møtte i PSU-møtet mandag.

Én av grunnene til det er at de mener ansatte vil få falske forhåpninger om høyere stilling ved en slik kartlegging.

En annen grunn er at de mener deltidsansatte ikke skjønner definisjonen på uønsket deltid. I den inngår nemlig et kriterium om at arbeidstakeren er villig til å jobbe et annet sted, kanskje to steder.

Mange vil ikke det, ifølge Milde og Bakken. De vil ikke engang flytte fra avdelingen de jobber på.

Da vil ikke en kartlegging gi et riktig bilde, argumenterte Milde og Bakken. Dessuten er en slik kartlegging svært omfattende og ressurskrevende.

LES OGSÅ: Helsetjenesten trenger heltidskultur (meninger)

Nye øyne

Elisabeth Arntsen, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, lanserte at en ekstern person bør komme inn og se på hvordan man jobber med heltidskultur i Drammen.

PSU-leder Tove Paule (H) omfavnet forslaget, og mente det er en god idé med en ekstern gjennomgang for å få inn nye øyne.

Men blir det noe av?

– HR-avdelingen ser på dette sammen med Helse, sosial- og omsorg. PSU blir holdt orientert, opplyser HR-direktør Kirsti Aas Olsen til Drammens Tidende.

LES OGSÅ: – Drammen har knekt koden

Mindre heltid – mer deltid siden 2010

Eva Milde og Lisbeth Bakken hadde ikke noen fasitsvar på hvorfor man ikke har kommet lenger med heltidskulturen i Drammen.

Mange faktorer spiller inn, og Bakken nevnte blant annet «helgetrollet». Med det menes små-stillinger som må til for å få turnuser til å gå opp.

I 2016 var mindre enn en tredel av stillingene i helse- og omsorgssektoren i Drammen er heltidsstillinger (31,5 prosent). Det har gått ned fra 46,1 prosent i 2010.

Ikke mange av de store byene i landet har så lav andel heltidsstillinger.

Den gjennomsnittlige stillingsprosenten har også ned, fra 74,2 prosent i 2010 til 66,3 prosent i 2016. Det gir Drammen en 199. plass på rankingen over alle landets kommuner.

Fra prosjekt til ordinært arbeid

Bildet er langt fra helsvart, mente Eva Milde og Lisbeth Bakken. De understreket at det kreves systematisk arbeid over tid for å lykkes.

Prosjektet med uønsket deltid ble avsluttet i 2013. Etterpå skulle heltidskultur-tankegangen inn i det ordinære arbeidet, og det er altså der det har buttet litt.

Helse- og omsorgsdirektøren forsikret at det både er gjort tiltak og flere er på gang for å innarbeide en heltidskultur i alle virksomheter.

Artikkeltags