Dette er argumentene for eller mot Stor-Drammen

Sammenslåing og grensejusteringer av kommunegrensene vil stå på den politiske agendaen de neste to-tre årene. Hvem som vil slå seg sammen med hvem er ennå i det blå. Det eneste som er sikkert er at kommunekartet ikke vil se ut som på bildet her når alt er ferdig.

Sammenslåing og grensejusteringer av kommunegrensene vil stå på den politiske agendaen de neste to-tre årene. Hvem som vil slå seg sammen med hvem er ennå i det blå. Det eneste som er sikkert er at kommunekartet ikke vil se ut som på bildet her når alt er ferdig. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Regjeringen vil ha færre og større kommuner. Alt skal være klart i løpet av tre år.

DEL

Argumentene for:

Det er klart vi må bli større og møte fremtiden med mer effektive muskler.

● De stadig mer komplekse og ressurskrevende tjenestene som kommer vil gjøre det vanskelig å opprettholde et likeverdig tilbud i de små kommunene. En større kommune vil medføre mer likeverdige tjenester til innbyggerne.

● Befolkningen i Drammens-regionen forventes å øke med 45 prosent de neste 25 årene. Denne veksten kan best håndteres i en større kommune fordi man lettere kan planlegge for bolig, veier og næring under ett.

● Det vil bli vil bli en mer samordnet og helhetlig samfunnsplanlegging med én stor kommune. Det blir enklere å planlegge, gjennomføre og drifte større utviklingsprosjekter innen kommunikasjon, vei, bolig og næring.
For eksempel så hadde plasseringen av et nytt sykehus eller byggingen av en ny Svelvik-vei vært enklere dersom vi hadde vært én stor kommune.

LES OGSÅ: Sammenslåing av kommuner

● En storkommune blir mer selvstendig. Det blir mindre statlig kontroll og innsigelser. For eksempel ville fjordbyprosjektet, som går over Drammen og Lier, ikke medført flere år med forhandlinger på tvers av kommunegrensene i oppstarten dersom området hadde ligget i en og samme kommune.

● Det blir flere overføring av ressurser fra statlige etater til kommunene. En mulighet kan være at drift av videregående skoler overføres fra fylkeskommunen til kommunen.
● Vi får et sterkere og mer vitalisert fagmiljø innad i administrasjonen. Flere små kommuner sliter med å få tak i kompetente folk. I Hurum ble dette for eksempel løst ved at man har gått inn for en felles rådmann og ledergruppe sammen med Røyken.

● En storkommune får grenser som er tilpasset innbyggernes bosted, arbeidssted og reisevaner. Vi vil i større grad bo og jobbe i samme kommune, og kollektivtilbudet tilpasses deretter.

● Kommunene blir mer økonomisk solide. Det blir færre ansatte i administrasjonen, og vi får mer rasjonell drift og kan dra nytte av stordriftsfordeler. Man får bedre styringssystemer, totaløkonomien og oppgavene blir større.

● En storkommune gjør at man blir mer attraktiv for kvalifiserte fagfolk.

LES OGSÅ: Lierdrammen, nei takk

● En storkommune i Drammens-regionen vil bli en stor muskel på vestsiden av Oslo og føre til vekst for hele området.

● Kommunene har flyttet flere av oppgavene sine ut av kommunen og inn i interkommunale selskaper og samarbeider på tvers av kommunegrensene i interkommunale samarbeid (IKS).

Dette er uheldig fordi beslutningene fattes i styrerommene og ikke i kommunestyresaler. Det fører til pulverisering av informasjon og kontroll (demokratisk underskudd). En sammenslåing vil føre til færre IKS-er, og gjøre det lettere for politikerne å kontrollere og bestemme det som skjer.

LES OGSÅ: Lykkeligere som stor

Argumentene mot:

Vi trenger ikke bli større. Nærheten til lokalsamfunnet, makten og politikken er viktigere.

● Avstanden til makten øker, og nærkontakten med administrasjonen og lokalpolitikerne vil forsvinne – det blir flere trapper opp til de som bestemmer. Det blir ikke det samme å komme fra Hurum til Drammen med en byggesak, som det er å gå og banke på døren til kommunalsjefen på rådhuset i Sætre.

● Det vil bli mindre medbestemmelse og lokaldemokrati. Den politiske sammensetningen i en storkommune vil ikke ivareta de lokale interessene på samme måte som de små kommunestyrene gjør i dag. Forskjellene i befolkningsstørrelser vil føre til ulike påvirkningsmuligheter og mindre reell politisk makt.

● Tilhørigheten og den lokale identiteten svekkes; vil jeg fortsatt føle meg som liung, eikværing, røykenbøring og sandesokning i en storkommune?

● Når politikerne skal styre over et større område, kan det føre til at kompetansen om lokale forhold blir dårligere. Vil representantene i et stor- kommunestyre forstå, eller kjenne til, problemene man har med Eikseterveien i Lier, for eksempel?

● Hvorfor skal kommunene løse problemer på fylkesnivå? Holder det ikke at man løser de oppgavene man har i dag?

● En innbyggerundersøkelse fra 2013, gjort av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), viser at innbyggerne i små kommuner er mer tilfreds med omsorgstjenester og tjenester innrettet mot barn, enn i de større kommunene. Dermed er det ikke sikkert at en storkommune vil føre til et bedre tjenestetilbud.

● Ikke alle kommuner vil tjene økonomisk på en sammenslåing. Svelvik er nærmest konkurs og sier de skal rette opp økonomien innen en eventuell sammenslåing. Dersom det ikke skjer, vil det da tjene Drammen?

LES OGSÅ: Piskes til storkommuner

● En storkommune fører ikke nødvendigvis til at økonomien blir mer solid. Arendal kommune klarte ikke gjennomføre rasjonaliseringer etter at de slo seg sammen med fem kommuner.

● Interkommunale samarbeider (IKS) fungerer fint i dag. I Drammens-regionen samarbeider forskjellige kommuner om felles tjenester innenfor barnevern, brannvern, legevakt, kemnertjenester, vann og avløp, renovasjon og Drammen Havn. Det er mulig å hente ut effektiviseringsgevinsten som tilhengere av en kommunesammenslåing snakker om i et utvidet IKS-samarbeid.

● Tilhengerne av storkommuner sier at en sammenslåing vil gi en mer økonomisk solid kommune, men det er vanskelig å beregne effektivitetsbesparelsene ved en sammenslåing.

● En kommunesammenslåing vil føre til at flere i kommuneadministrasjonen vil miste jobbene sine som følge av en overlapping av stillinger. Dette vil få både personlige og samfunnsmessige konsekvenser.

Andre saker på dt.no:

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken